Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKlakegg, Ole Jonny
dc.contributor.advisorGrønsberg, Torgeir
dc.contributor.authorJørgensen, Atle Buer
dc.date.accessioned2021-12-02T18:19:18Z
dc.date.available2021-12-02T18:19:18Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80598430:14999642
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2832643
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractByggebransjen har i en årrekke mottatt kritikk i form av ineffektivitet og lav innovasjonsgrad, og det foreligger et ønske om konsekvent oppfyllelse av kvalitetskrav. Produksjonsfasen er blant fasene hvor flest feil oppstår. Digitalisering har blitt fremtredende og blant mangfoldet av digitale verktøy finnes samhandlingsverktøy som kan defineres slik: «Programvare som benytter resultatet av bygningsinformasjons-modelleringen som et utgangspunkt for informasjonsdeling og visualisering gjennom innlagt 3D-modell og innebygd saksbehandlingsverktøy». Litteraturen og programvareleverandører hevder verktøyet blant annet skal bidra til kvalitetsoppnåelse ved at kvalitetsfeil reduseres og operasjoner for kvalitetssikring (KS) og håndtering av kvalitetsavvik (KA) tilrettelegges i større grad enn tidligere. Studiens problemstilling er: «Hvordan oppnås økt kvalitetsoppnåelse i produksjonsfasen gjennom avvikshåndtering og kvalitetssikring med samhandlingsverktøy?». Tre spørsmål er stilt for å besvare oppgaven: 1) Hva innebærer tilstrekkelig kvalitetsoppnåelse i produksjonsfasen? 2) Hvilke sammenhenger foreligger mellom bruk av samhandlingsverktøy og reduksjon i kvalitetsfeil? 3) Hvilke forhold bør tydeliggjøres ved bruk av samhandlingsverktøy til avvikshåndtering og kvalitetssikring? Metoden består av en litteraturstudie på underentreprenører (UE) og digitale verktøy samt statistiske analyser og dokumentasjonsstudier av fire totalentreprenørers (TE) samhandlingsverktøy i 11 byggeprosjekter fordelt over Midt- og Øst-Norge. Det er også gjort to casestudier med åtte intervjuer av personell fra Backe og deres UE. Verktøyanalysenes hensikt var å danne et grunnlag for intervjuspørsmålene. Resultatene viser overordnet til variasjoner i hvordan verktøyet brukes på tvers av studiens prosjekter og selskapene. Det gis svar på 1) hva tilstrekkelig kvalitetsoppnåelse kan bety i en byggebransje der et formelt lovverk, sett i lys av digitaliseringsmuligheter, fører til kvalitetsforventninger og minimumskrav som tidvis kan kollidere. 2) Videre er det foreløpig utfordrende å vise til statistisk korrelasjon mellom bruk av verktøyet og reduksjon av kvalitetsfeil, da byggeprosjekter gjerne er avhengig av svært mange faktorer for feilfrihet. Menneskenes innsats sies å være viktigst, men samhandlingsverktøy er behjelpelig – spesielt i produksjonens siste hektiske måneder. TEs faglige kompetanse virker å være avgjørende faktor for hvilke feil TE klarer å forhindre. Spørsmål 3 er besvart med tre forhold som burde avklares og tydeliggjøres: 1) bruk av flere systemer til avviksformål kan føre til komplikasjoner og tidssløsing i prosjektene, 2) kontraktuelle krav i sammenheng med bruk av samhandlingsverktøy kan være hensiktsmessig for økt tydeliggjøring og ansvarliggjørelse så lenge ansvars- og risikofordeling ivaretas, og 3) hvordan TE og UE bør bruke samhandlingsverktøy i prosjektene. Brukspraksisen varierer mellom prosjektene, men et forslag er at TE bruker verktøyet aktivt til avviksformål, mens UE bruker verktøyet som en plattform for å dokumentere kopier av egen KS. Det er ønskelig at UE bruker samhandlingsverktøy mer aktivt, men oppfattelsen av unødvendig merarbeid kan være et hinder. Det bør tilrettelegges for at begge parter bruker verktøyet aktivt i sitt daglige kvalitetsarbeid.
dc.description.abstractThe construction industry has for a number of years received criticism in the form of inefficiency and a low degree of innovation, and there is a desire for consistent fulfillment of quality requirements. The production phase is among the phases where most errors occur. Digitization has become prominent and among the diversity of digital tools there are interaction tools that can be defined as follows: "Software that uses the results of building information modeling as a starting point for information sharing and visualization through embedded 3D model and built-in case processing tools". The literature and software vendors claim that the tool should, among other things, contribute to quality achievement by reducing quality errors and operations for quality assurance (QA) and handling of quality deviations (QD) are facilitated to a greater extent than before. The study's problem is: «How is increased quality achievement achieved in the production phase through management of quality deviations and quality assurance with interaction tools?». Three questions have been asked to answer the task: 1) What does sufficient quality achievement mean in the production phase? 2) What are the connections between the use of interaction tools and the reduction of quality errors? 3) What conditions should be clarified when using interaction tools for management of quality deviations and quality assurance? The method consists of a literature study on subcontractors (SC) and digital tools as well as statistical analyzes and documentation studies of four contractors' (CO) interaction tools in 11 construction projects distributed across Central and Eastern Norway. Two case studies have also been conducted with eight interviews of personnel from CO and their SC. The purpose of the tool analyzes was to form a basis for the interview questions. The results generally show noticeable variations in how the tool is used across the studied projects and the companies. Answers are given to 1) what sufficient quality achievement can mean in a construction industry where a formal legislation, seen in the light of digitalisation opportunities, leads to quality expectations and minimum requirements that can occasionally collide. 2) Furthermore, it is currently challenging to refer to a statistical correlation between the use of the tool and the reduction of quality errors, as construction projects are often dependent on many factors for error-free. Human efforts are said to be most important, but interaction tools are helpful - especially in the last hectic months of production. TE's professional competence seems to be a decisive factor in which mistakes TE is able to prevent. Question 3 is answered with three conditions that should be clarified and clarified: 1) the use of several systems for deviation purposes can lead to complications and waste of time in the projects, 2) contractual requirements in connection with tool use may be appropriate for increased clarification and accountability as long as and risk distribution is taken care of, and 3) how CO and SC should use collaboration tools in the projects. The usage practice varies between the projects, but one suggestion is that TE actively uses the tool for deviation purposes, while UE uses the tool as a platform to document copies of its own QA. It is desirable that SC uses collaboration tools more actively, but the perception of unnecessary extra work can be an obstacle. Arrangements should be made for both parties to use the tool actively in their daily quality work.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSamhandlingsverktøy i produksjonsfasen for økt kvalitetsoppnåelse
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel