Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDrevland, Frode
dc.contributor.authorHebnes, Tobias Rosland
dc.date.accessioned2021-11-16T18:19:16Z
dc.date.available2021-11-16T18:19:16Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80598430:25717841
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2829943
dc.description.abstractFlere nyere undersøkelser indikerer at det er et vesentig forbedringspotensial på konstadsutvikling og kvalitet i byggebransjen. En løsning som blir foreslått, av flere forskningsmiljøer, er å hente inspirasjon fra fabrikkproduksjonsjonen. Taktproduksjon er en metode som forsøker å tilnærme industrien samlebåndsproduksjon til byggeprosjekter. Tidligere forskning viser at metoden kan bidra til å redusere variabiliteten, redusere gjennomføringstiden, øke kvaliteten og i noen tilfeller øke produktiviteten. Metoden brukes av flere av totalentreprenøene i Norge, og har de senere årene vært tema i ulike bransjeforum. Det finnes ikke oversikt over hvordan taktproduksjon som metode praktiseres i norsk byggebransje i dag. Det finnes dokumentasjon fra et entreprenørfirma, men bransjen som helhet fremstår som et ubeskrevet blad. Formålet til denne masteroppgaven er derfor å kartlegge hvordan metoden brukes, og hvilke effekter metoden gir. For å gjøre dette forsøker oppgaven å besvare følgende problemstilling: Hva er beste praksis for taktproduksjon i norsk byggebransje?. Problemstillingen er brutt ned i tre forskningsspørsmål: FS1. Hvor utbredt er taktproduksjon i Norge? FS2. Hvordan praktiseres taktproduksjon? FS3. Hvilke erfaringer og resultater har taktproduksjon i norsk byggebransje? Forskningsspørsmålene og problemstillingen besvares ved hjelp av kvalitative intervjuer kombinert med en kvalitativ dokumentanalyse. Det er gjennomført totalt ti intervjuer, åtte intervjuer med et representativt utvalg av større totalentreprenører i Norge, en byggherre og en rådgiver. Hovedvekten av resultatene stammer fra intervjuer, som er supplert med dokumentanalysen, der hvor det foreligger hensiktsmessige dokumenter. Funnene sammenliknes så med resultatene fra en kvalitativ scoping litteraturstudie. Taktproduksjon brukes, i en eller annen form, av alle informantene i denne oppgaven. Det vanligste er å bruke metoden i innredningsfasen av prosjekter med stor repeterbarhet som bolig- og hotellprosjekter. Bruken av taktproduksjon er i liten grad forankret på organisasjonsnivå, men er vanligvis en avgjørelse som tas på prosjektnivå. Det er stor variasjon i begrepsapparatet for taktproduksjon, noe som fører til at de fleste informantene har ulike begreper for sentrale aspekter. Praksisene varierer også i modenhetsnivå, praksisene er vurdert med utgangspunkt i en modenhetsmodell fra tidligere forskning. Det argumenteres for at tre praksiser er på det laveste nivået, fem praksiser på det midterste nivået og en praksis er på det høyeste nivået. I tillegg til varierende modenhetsnivå, varierer også selve implementeringen. Det vanligste er at man planlegger med takttid på en uke, såkalt ukestakt, og kontrollområder med naturlige skiller. Det er også observert en påfallende lav bevissthet knyttet til håndtering av variabilitet i produksjonsprosessen, noe som fører til at bufferbruken i stor grad er ubevisst. Informantene gjennomfører i liten grad produksjonsmålinger, noe som gjør det vanskelig å peke på konkrete resultater av metoden. Det er likevel en felles forståelse av at hovedeffekten av taktproduksjon er en mer forutsigbar plan, med bedre muligheter for kvalitetsstyring underveis. De fleste informantene har også en felles opplevelse av at metoden gir kortere gjennomføringstid. Masteroppgaven beskriver ulike praksiser for taktproduksjon og erfaringene med dem. Oppgaven kan være nyttig lesing for aktører som ønsker å forstå, eller ta metoden i bruk. Samtidig peker oppgaven på flere kunnskapgsgap, som det vil være nyttig å gjøre videre studier av.
dc.description.abstractSeveral recent studies indicate a significant potential for improvement of both cost and quality in Norwegian construction projects. Several research communities propose using manufacturing as a source of inspiration. Takt production is a method trying to transfer the assembly line from manufacturing to construction projects. Previous research shows that the method can contribute to reduced variability, reduced construction time, higher quality and, in some cases, increased productivity. Several design-build contractors are currently using takt production in Norway, and several industry forums have discussed the method. There exists no overview of how takt production as a method is practised in the Norwegian construction industry. There exits some documentation from one specific company in Norway. However, the industry as a whole is yet undescribed. The purpose of this master thesis is to survey how the method is being used and what the effects of using the method are. The thesis poses the following research problem: what is the best practice for takt production in the Norwegian construction industry? Three research questions support the research problem: RQ1. How widespread is the use of takt production in Norway? RQ2. How is takt production practised? RQ3. What experiences and results have takt production given in the Norwegian construction industry? The research questions are answered through qualitative interviews coupled with a qualitative document study. A total of ten interviews were carried out. Eight of them with representatives from design-build contractors, one project owner organization, and one management consultant. The results stems mainly from the interviews. Document studies was used as a supplement to the interview data. The findings are compared to the results from a qualitative scoping litterateur review. All the informant use some form of takt production. The most common use of the method is in interior works of apartment and hotel buildings. The use of takt production is seldom anchored at the organizational level. Instead, the decision to use takt production is usually made at the project level. The terms used to describe takt production varies a lot – most of the informants using different terms to describe the method. The different practices investigated had various degrees of maturity. The thesis assesses the maturity level of the different practices using a theoretical maturity model from existing research. Furthermore, it argues that three of the practices are on the lowest maturity level, five are on the middle level, and one is on the highest maturity level. In addition to varying maturity, one can also see a variation in the implementation of the method. The most common use is to have a takt time of five days and takt areas defined by natural borders. It is also observed that there is strikingly low conciseness of the variability in the construction process – leading to unconscious use of buffers. The informers use construction performance measures to a small extent, which makes it hard to single out concrete results for takt production. However, it is a common understanding that the main effect is more predictive plans that enable improved quality control. Most informers also believe that the method results in a shorter construction time. The master thesis describes different practices of takt production and the experiences using it. The thesis can be helpful for parties wanting to understand or start using the method. Furthermore, several knowledge gaps relevant for further research have been identified.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTaktproduksjon i norsk byggebransje - kartlegging av dagens praksis
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel