Likeverdig deltagelse i det digitale fellesskapet? - En kvalitativ studie av unge blinde og sterkt svaksynte sine opplevelser av inkludering og ekskludering i digital kommunikasjon
Master thesis
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1400]
Abstract
Bakgrunn og formålDenne studien har som formål å belyse hvordan unge blinde og sterkt svaksynte opplever å delta i digital kommunikasjon. Den tar sikte på å beskrive erfaringer med universell utforming av applikasjoner og plattformer, bruk av sosiale medier, erfaringer med visuelle fenomener i kommunikasjon, samt mestringsstrategier der kommunikasjonen er utfordrende. Studiens utgangspunkt er at det er blinde og svaksynte selv som besitter den beste kunnskapen om hvordan den digitale kommunikasjonen i dagens samfunn fungerer, og dermed var en naturlig tilnærming å innhente informasjon gjennom samtaler med ungdommer i målgruppa, og deretter tolke funnene i henhold til relevante teoretiske perspektiver og (en relativt begrenset mengde) tidligere forskning på området.
ProblemstillingHvordan opplever ungdom og unge voksne som er blinde eller sterkt svaksynte inkludering og ekskludering i digital kommunikasjon?
Metodisk tilnærmingDet empiriske grunnlaget er innhentet gjennom individuelle semi-strukturerte dybdeintervjuer med sju ungdommer/unge voksne som er sterkt svaksynte eller blinde, i alderen 16-22 år. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i stegvis-deduktiv induktiv metode (Tjora, 2017).
Teoretiske perspektiverDenne studien har en fenomenologisk tilnærming, og den har den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming som hovedfundament. Empirien er tolket i lys av teoretiske perspektiver knyttet til normalitet og stigma, stress- og mestringsteori, samt tidligere synshemmingsforskning knyttet til inkludering og utenforskap, identitetsforhandlinger og universell utforming.
FunnTil tross for at informantene i denne studien opplever at den teknologiske utviklingen og dagens digitale plattformer bidrar til tilgjengelighet og deltagelse på mange områder i hverdagen, beskriver de også opplevelser av barrierer som gjør at å være likeverdige deltagere i fellesskapet blir utfordrende. Dette er spesielt framtredende i kommunikasjon med jevnaldrende. Hovedutfordringen er manglende universell utforming av applikasjoner og plattformer, og visuelle fenomener i kommunikasjonen (spesielt på hyppig brukte sosiale medier som Instagram og Snapchat). Den assisterende teknologien gir ikke beskrivelser som er detaljerte nok til at informantene opplever at de kan være likeverdige deltagere. De opplever det som emosjonelt vanskelig å til stadighet be om at venner og medelever skal beskrive bilder og videoklipp som deles i sosiale medier. De fleste ender opp med å velge strategier som å be foreldre om å beskrive bilder (noe som fører til at de opplever negativ påvirkning på foreldre-barn-relasjonen), de trekker seg unna digital kommunikasjon som er visuelt basert, eller de knytter seg til miljøer hvor visuell kommunikasjon er mindre framtredende (eldre mennesker eller andre som har en synsnedsettelse).
Disse faktorene (som fungerer ekskluderende) har innvirkning på opplevelse av mestring, identitetsforhandlinger og generell deltagelse i det sosiale fellesskapet. Alle informantene har opplevd de nevnte faktorene, men i hvilken grad de opplever at de ekskluderende faktorene påvirker den sosiale deltagelsen, later til å handle om tilknytning til, og støtte fra, det sosiale nettverket av jevnaldrende. Emosjonelle utfordringer framkommer dermed i størst grad hos de av informantene som har opplevd utenforskap i oppveksten, eller de som er i ferd med å etablere seg i nye miljøer og skal skape nye sosiale relasjoner. Background and purpose The purpose of this study is to shed light on how young blind and partially sighted people experience participating in digital communication. It aims to describe experiences with universal design of applications and platforms, use of social media, experiences with visual elements in communication, as well as coping strategies where communication is challenging. The starting point of the study is that it is the blind and partially sighted themselves who have the best knowledge of how digital communication in today's society works, and thus a natural approach was to obtain information through conversations with young people in the target group, and then interpret the findings according to relevant theoretical perspectives and previous research in the field.
Problem statement How do adolescents and young adults who are blind or severely visually impaired experience inclusion and exclusion in digital communication?
Methodological approach The empirical basis was obtained through individual semi-structured in-depth interviews with seven adolescents / young adults who are severely visually impaired or blind, aged 16-22 years. The data material was analyzed on the basis of a step-by-step inductive method (Tjora, 2017).
Theoretical perspectives This study has a phenomenological approach, and it has the relative understanding of disability as its main foundation. The empirical data are interpreted in the light of theoretical perspectives related to normality and stigma, stress and coping theory, as well as previous visual impairment research related to inclusion and exclusion, identity negotiations and universal design.
Findings Despite the fact that the informants in this study experience that the technological development and current digital platforms contribute to accessibility and participation in many areas of everyday life, they also describe the experience of barriers that make being equal participants in the community challenging. This is especially prominent in communication with peers. The main challenge is the lack of universal design of applications and platforms, and visual elements in communication (especially on frequently used social media such as Instagram and Snapchat). The assistive technology does not provide descriptions that are detailed enough for the informants to feel that they can be equal participants. They find it emotionally difficult to constantly ask friends and classmates to describe photos and videos shared on social media. Most people end up choosing strategies such as asking parents to describe pictures (which leads to them experiencing a negative impact on the parent-child relationship), they withdraw from digital communication that is visually based, or they relate to environments where visual communication is less prominent (older people or others with a visual impairment).
These factors (which work exclusively) have an impact on the experience of coping, identity negotiations and general participation in the social community. All the informants have experienced the mentioned factors, but the extent to which they experience that the exclusionary factors affect social participation, seems to be about connection to, and support from, the social network of peers. Emotional challenges thus emerge to the greatest extent from those of the informants who have generally experienced exclusion in their upbringing, or those who are in the process of establishing themselves in new environments and are about to create new social relationships.