Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMeidell, Mette
dc.contributor.authorOlsen, Gøran
dc.date.accessioned2021-10-21T18:20:21Z
dc.date.available2021-10-21T18:20:21Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:86094645:35708864
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2824722
dc.description.abstractOslo kommune lanserte i 2017 at de ønsket en endring i sin tilnærming til styring og ledelse, og lanserte en ny ledelsesplattform basert på tillitsbasert styring og ledelse (Oslo kommune, 2017). Denne plattformen skulle bidra til mindre byråkrati og forenkle styringen. Med tillit som bakteppe har denne studien som mål å utforske dette fenomenet. Tanken er også å utforske dette feltet gjennom det komplekse ledelseslandskapet der styring og maktbruk også er viktige premisser for ledelse. Min problemstilling for denne oppgaven er derfor: Hvordan kan man som leder bygge tillit gjennom ledelse, styring og makt? Studien er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, som baserer seg på fire semistrukturerte intervjuer med rektorer som jobber på skoler i Trondheim kommune. Funnene i mine intervjuer utgjør min teoretiske tilnærming til problemstillingen i denne oppgaven. Jeg har utforsket teori knyttet til tillitsbasert ledelse, teori om ledelse av organisasjoner, distribuert ledelse, autentisk ledelse og verdibasert ledelse. I studien har det kommet fram at lederen har ulike verktøy i sin ledelse som kan bygge tillit. Samtidig er det viktig å huske på at bruken av verktøyene må vektes opp mot maktbruk (Paulsen, 2021). Det virker å være avgjørende at lederen er autentisk og retningsstabil, støttende i sin tilnærming, lyttende i dialogen med sine medarbeidere og vekter sin styring på en måte som er til støtte for sine ansatte (Bentzen, 2018; Ladegård & Vabo, 2019; Morgan, 2020). På samme tid er disse virkemidlene viktig å måle opp mot posisjonsmakten man har som leder og at det ikke alltid er mulig å vise tillit til alle alltid (Schein, 2012; Woods & Woods, 2013). I en organisasjonskontekst så virker målet med ledelse å handle om mer enn å skape tillit. Når man leder en kunnskapsorganisasjon er læring og elevenes læringsutbytte en viktig målestokk, og formen på ledelse vil nødvendigvis formes av dette behovet. Her er det både empiri og teori som underbygger at behovet for styring og kontroll er til stede og at tillit kun er en del av en større helhet (Aas & Paulsen, 2020; Marks & Printy, 2003; Spillane, 2006). Studien søker å vise at tillit bygges i ledelse gjennom motsetningsfylte sammenhenger der virkemidler som makt og styring må brukes aktivt selv om de står i motsetning til tillit. Det er også forhold som viser at både styring og maktbruk er nødvendig for å skape tillit der lederen må ta beslutninger, vise tydelighet og være tro mot egne verdier (Argyris & Schön, 1978; Busch, 2012; Gardner, 2005). Her må lederen vekte bruken av makt opp mot atferd som bygger tillit.
dc.description.abstractOslo Municipality launched in 2017 that they wished to change their leadership strategy regarding governance and leadership to be more based on trust (Oslo kommune, 2017). This strategy was intended to result in less bureaucracy and to simplify their governance. With trust as a base this study aims to explore this phenomenon. The idea is also to explore this area of expertise through looking at the complex landscape in leadership where governance and the use of power are important contributors. My theme for this thesis is: how can leaders build trust through leadership, governance and power? The studi is a qualitative study with a phenomenological approach. It is based on four semi-structured interviews with principals who works at schools in Trondheim. My findings in my interviews forms my theoretical approach to the issue of my thesis. I have explored theories regarding trustbased leadership, organizational leadership, distributed leadership, authentic and ethical leadership. During the study I have discovered that the leader has different tools which can be utilized in their building of trust. On the other hand it is important to remember that the use of these has to be seen in the context of using power in leadership (Paulsen, 2021). There are indications pointing out that the leader has to be authentic, consitent, supportive in his or hers approach, inviting dialogue through a listening approach and weighing the use of governance versus leaderhip in a way that is supportive towards the followers (Bentzen, 2018; Ladegaard & Vabo, 2019; Morgan, 2020). At the same time these methods need to be measured against the power position in leadership. Also a leader may not show trust at all times (Schein, 2012; Woods & Woods, 2013). In an organizational context it seems that the goal for leadership is more than creating trust. When one leads an educational organization, learning seems to be the main focus. Both empirical and theoretical findings indicate that leadership is formed by these factors as well. The need for governance, leadership and control is apparent and trust seems to be a part of this total (Aas & Paulsen, 2020; Marks & Printy, 2003, Spillane, 2006). My study aims to show that trust is built through leadership in contradictory contexts where poer and governance need to be used as an active tool even though they stand in contrast to building trust. There are even situtations that may indicate that the use of power and governance in fact may build trust. For instnace when the leader has to make decisions, show consistency to ones ehtical guidlines (Argyris & Schön, 1978; Busch, 2012; Gardner, 2005). The leader needs to consider the use of power against behavior that builds trust.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDe ender opp med noen ting som sier at: "Dette er vi!" - En kvalitativ stude av tillit og ledelse
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel