| dc.description.abstract | Denne masteroppgavens tittel er: Barnehagen som medvirkningsarena – også for ettåringen. Problemstillingen er som følger: Hva kan pedagogisk arbeid være i møte med ettåringens rett til medvirkning?
Motivasjon bak denne studien er med utgangspunkt i den økende andelen ettåringer som tilbringer en stor del av sin hverdag i barnehagen. Både i media og i forskningssammenheng rettes det oppmerksomhet mot kvalitet for de yngste barna i barnehagen. Min hensikt er å løfte frem pedagogenes stemme, synliggjøre deres kunnskap om ettåringen, dette for å gi en stemme til kunnskap som finnes der kunnskapen praktiseres. Pedagogen kan da bli et viktig bindeledd mellom ettåringen og forskning på feltet, og gi en retning til hvordan det kan satses fra politisk hold med hensyn til kvalitet.
Masteroppgaven er en kvalitativ studie, med en hermeneutisk tilnærming. Data er samlet inn gjennom fokusgruppeintervju av fem pedagoger fra forskjellige barnehager. Barnehagene i denne studien representerer ren ettårs-gruppe, 0-3 års-gruppe og søskengrupper med barn i alderen 1-6 år.
Valg av teorigrunnlag er tatt med utgangspunkt i medvirkning som et relasjonelt fenomen med rot i Berit Bae sin forskning. I studien har jeg brukt teori fra Daniel Stern og Karsten Hunneide for å belyse relasjonen barn-voksen, og presentert perspektiver på samspill gjennom å bli berørt og kjærlighet som pedagogisk begrep. Gert Biesta knytter jeg til teori om barnet som subjekt, og Donald Schön til teori om en refleksiv praksis.
Mine funn viser at det i møte med ettåringens rett til medvirkning krever en tydelig pedagogrolle der ansvaret ligger i å gjøre ettåringen synlig for seg selv som pedagog, som forutsetter at pedagogen gjør seg synlig for ettåringen og med utgangspunkt i dette, gjør ettåringen synlig for sine medarbeidere. Dette ansvaret viser seg gjennom en anerkjennende holdning i møte med ettåringens uttrykksmåter. Organisering av hverdagen tar utgangspunkt i et ønske om gjensidig forståelse, hvor pedagogens refleksivitet i møte med ettåringens uttrykksmåter viser seg også i en re-organisering av situasjoner for å oppnå denne forståelsen.
Studien viser også at det å la seg berøre og hva dette kan innebære, oppleves forskjellig av de ulike deltagerne i fokusgruppa, ut i fra hvilke vilkår dette blir gitt av den enkelte eller av rammen det pedagogiske arbeidet er bygd rundt. | nb_NO |
