| dc.description.abstract | Byggenæringen i Norge er den sektoren med høyest andel arbeidslivskriminalitet
sammenlignet med andre næringer. Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i
bransjen og har med tiden utviklet seg til å bli mer systematisk og organisert, dette er
bekymringsverdig. En ytterligere økning av arbeidslivskriminalitet kan få store
konsekvenser for det norske samfunnet, det kan bli en trussel mot det seriøse
arbeidsmarkedet og velferdssystemet Norge har i dag. Arbeidslivskriminalitet har de siste
årene vært et prioritert satsingsområde fra Regjeringen i samarbeid med andre kontrollog
tilsynsetater. Som følge av dette er det igangsatt tiltak for å fremme seriøsitet i
byggenæring, styrke tverretatlige samarbeid samt sikre effektiv kontroll og oppfølging.
Likevel består utfordringene med arbeidslivskriminalitet.
Litteraturen indikerer at anskaffelses- og produksjonsfasen er særlig utsatt for
arbeidslivskriminalitet. Videre betraktes overgangen mellom faser i byggeprosessen som
problematiske ettersom faseovergangen innebærer overføring av ansvar, kunnskap og
informasjon. Ved denne overgangen brytes kontinuiteten og det er fare for at nevnte går
tapt. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke mulighetsrommet for
arbeidslivskriminalitet i faseovergangen mellom anskaffelse og produksjon. For å besvare
problemstillingen undersøker studiet et utvalg tiltak som er igangsatt for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Med bakgrunn i dette er følgende
forskningsspørsmål undersøkt:
1. Hvilke tiltak benyttes i anskaffelses- og produksjonsfasen for å oppdage og
motarbeide arbeidslivskriminalitet?
2. Hva er mulighetsrommet ved disse tiltakene?
3. På hvilken måte kan de eksisterende tiltakene forbedres?
Studiens metodiske rammeverk skal bidra til å besvare forskningsspørsmålene på best
mulig måte. Innledningsvis ble det gjennomført et litteraturstudie, der oppgavens
teoretiske grunnlag ble kartlagt. Litteraturstudiet belyser det faktum at
arbeidslivskriminalitet er et omfattende problem i bransjen. Samtidig understreker det at
det er begrenset med vitenskapelige publikasjoner om hvordan fenomenet kan
motvirkes. Videre inkluderer rammeverket en casestudie av to entreprenørbedrifter i
Norge. I tilknytning til casestudien er det gjennomført et dokumentstudie og elleve
semistrukturerte intervjuer. Intervjuobjektene er valgt med ønske om et representativt
utvalg som bidrar til å belyse tema fra både anskaffelses- og produksjonsfasen. Det
benyttes i hovedsak data innhentet fra intervju til å besvare de formulerte
forskningsspørsmålene. Videre er litteraturen og dokumentstudiet benyttet til å belyse og
underbygge resultater fra intervjuene.
Resultatene synliggjør at samtlige av de studerte tiltakene benyttes av casebedriftene i
både anskaffelses- og produksjonsfasen. Flertallet av tiltakene betraktes som effektive i
arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Masteroppgaven bekrefter at arbeidslivskriminalitet
ikke stoppes av dagens tiltak slik de utføres i dag. Bedriftenes kjennskap og rutiner
tilknyttet tiltakene er varierende i de to fasene, dette skaper et mulighetsrom. Videre er
dette mulighetsrommet økende fra anskaffelses- til produksjonsfasen. For å sikre en
systematisk og kontrollert overgang mellom fasene må et flertall av tiltakene forbedres
og videreutvikles. Mulighetsrommet som identifiseres i studien oppstår som følge av
manglende helhetlig syn på prosjektfasene.
Masteroppgaven består av tre deler: en masteroppgaverapport, en vitenskapelig artikkel og vedlegg. | |
| dc.description.abstract | In Norway, the construction industry is identified as the sector with the highest
proportion of work-related crime compared with other industries. Work-related crime is a
serious problem in the industry and over time has become more systematic and
organized. This is alarming. A further increase in work-related crime can have major
consequences for the Norwegian society, becoming a serious threat to the labor market
and the welfare system. In recent years work-related crime has become a priority for
both the Government and other supervisory agencies. As a result, measures have been
initiated to promote a more serious construction industry, strengthening inter-agency
cooperation and ensuring effective follow-up and control. Nevertheless, the challenges of
work-related crime remain.
The literature points towards the procurement and production phases being particularly
vulnerable to work-related crime. Furthermore, the transition between phases in the
building process is considered problematic, since this involves responsibility, knowledge,
and information transfer. In this transition, the continuity is broken and there is a risk
that the original intention is lost. The purpose of this work is to investigate the
opportunity space for work-related crime in the transition between procurement and
production. This study aims to examine a selection of counteracting measures initiated in
order to combat work-related crime in the construction industry. Based on this, the study
addresses the following research questions:
1. Which measures are used in the procurement- and production phase to uncover
and counteract work-related crime in construction?
2. What is the opportunity space for these measures?
3. How can the existing measures be improved?
To answer the research questions in the best possible way, a methodological approach is
developed. Initially, a literature study was conducted in order to outline the theoretical
framework of the thesis. The literature study demonstrated that work-related crime is a
widespread problem in the industry. Additionally, it emphasized that limited research has
been conducted on how to counteract the phenomenon. Furthermore, the framework
includes a case study of two Norwegian contractors. Here, a document study and eleven
semi-structured interviews were conducted. The participants interviewed were selected
with a desire to reach a representative sample, helping to shed light on topics from both
the procurement and production phases. To answer the formulated research questions,
data from the interviews were the main sources. Additionally, the literature- and
document studies were used to emphasize and validate results from the interviews.
The results show that all of the studied measures were used by both companies in the
procurement- and production phases. The majority of the measures were considered
effective in the interventions against work-related crime. This thesis provides evidence
that work-related crime is unlikely to be stopped by the current measures, especially the
way they are currently carried out. The companies’ knowledge and routines associated
with the same measures differed within the two phases. This creates an opportunity
space. The opportunity space is increasing from the procurement phase to the production
phase. To ensure a systematic and controlled transition between the phases, the majority
of the measures must be improved and further developed. The opportunity space
identified in this thesis occurs due to lack of a comprehensive view of the project phases.
This thesis consists of three parts: a master thesis report, a scientific paper, and appendices. | |