Mulighetsrommet for arbeidslivskriminalitet fra anskaffelsesfasen til produksjonsfasen

Abstract

Byggenæringen i Norge er den sektoren med høyest andel arbeidslivskriminalitet sammenlignet med andre næringer. Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i bransjen og har med tiden utviklet seg til å bli mer systematisk og organisert, dette er bekymringsverdig. En ytterligere økning av arbeidslivskriminalitet kan få store konsekvenser for det norske samfunnet, det kan bli en trussel mot det seriøse arbeidsmarkedet og velferdssystemet Norge har i dag. Arbeidslivskriminalitet har de siste årene vært et prioritert satsingsområde fra Regjeringen i samarbeid med andre kontrollog tilsynsetater. Som følge av dette er det igangsatt tiltak for å fremme seriøsitet i byggenæring, styrke tverretatlige samarbeid samt sikre effektiv kontroll og oppfølging. Likevel består utfordringene med arbeidslivskriminalitet.

Litteraturen indikerer at anskaffelses- og produksjonsfasen er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet. Videre betraktes overgangen mellom faser i byggeprosessen som problematiske ettersom faseovergangen innebærer overføring av ansvar, kunnskap og informasjon. Ved denne overgangen brytes kontinuiteten og det er fare for at nevnte går tapt. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke mulighetsrommet for arbeidslivskriminalitet i faseovergangen mellom anskaffelse og produksjon. For å besvare problemstillingen undersøker studiet et utvalg tiltak som er igangsatt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Med bakgrunn i dette er følgende forskningsspørsmål undersøkt:

1. Hvilke tiltak benyttes i anskaffelses- og produksjonsfasen for å oppdage og motarbeide arbeidslivskriminalitet? 2. Hva er mulighetsrommet ved disse tiltakene? 3. På hvilken måte kan de eksisterende tiltakene forbedres?

Studiens metodiske rammeverk skal bidra til å besvare forskningsspørsmålene på best mulig måte. Innledningsvis ble det gjennomført et litteraturstudie, der oppgavens teoretiske grunnlag ble kartlagt. Litteraturstudiet belyser det faktum at arbeidslivskriminalitet er et omfattende problem i bransjen. Samtidig understreker det at det er begrenset med vitenskapelige publikasjoner om hvordan fenomenet kan motvirkes. Videre inkluderer rammeverket en casestudie av to entreprenørbedrifter i Norge. I tilknytning til casestudien er det gjennomført et dokumentstudie og elleve semistrukturerte intervjuer. Intervjuobjektene er valgt med ønske om et representativt utvalg som bidrar til å belyse tema fra både anskaffelses- og produksjonsfasen. Det benyttes i hovedsak data innhentet fra intervju til å besvare de formulerte forskningsspørsmålene. Videre er litteraturen og dokumentstudiet benyttet til å belyse og underbygge resultater fra intervjuene.

Resultatene synliggjør at samtlige av de studerte tiltakene benyttes av casebedriftene i både anskaffelses- og produksjonsfasen. Flertallet av tiltakene betraktes som effektive i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Masteroppgaven bekrefter at arbeidslivskriminalitet ikke stoppes av dagens tiltak slik de utføres i dag. Bedriftenes kjennskap og rutiner tilknyttet tiltakene er varierende i de to fasene, dette skaper et mulighetsrom. Videre er dette mulighetsrommet økende fra anskaffelses- til produksjonsfasen. For å sikre en systematisk og kontrollert overgang mellom fasene må et flertall av tiltakene forbedres og videreutvikles. Mulighetsrommet som identifiseres i studien oppstår som følge av manglende helhetlig syn på prosjektfasene.

Masteroppgaven består av tre deler: en masteroppgaverapport, en vitenskapelig artikkel og vedlegg.

In Norway, the construction industry is identified as the sector with the highest proportion of work-related crime compared with other industries. Work-related crime is a serious problem in the industry and over time has become more systematic and organized. This is alarming. A further increase in work-related crime can have major consequences for the Norwegian society, becoming a serious threat to the labor market and the welfare system. In recent years work-related crime has become a priority for both the Government and other supervisory agencies. As a result, measures have been initiated to promote a more serious construction industry, strengthening inter-agency cooperation and ensuring effective follow-up and control. Nevertheless, the challenges of work-related crime remain.

The literature points towards the procurement and production phases being particularly vulnerable to work-related crime. Furthermore, the transition between phases in the building process is considered problematic, since this involves responsibility, knowledge, and information transfer. In this transition, the continuity is broken and there is a risk that the original intention is lost. The purpose of this work is to investigate the opportunity space for work-related crime in the transition between procurement and production. This study aims to examine a selection of counteracting measures initiated in order to combat work-related crime in the construction industry. Based on this, the study addresses the following research questions:

1. Which measures are used in the procurement- and production phase to uncover and counteract work-related crime in construction? 2. What is the opportunity space for these measures? 3. How can the existing measures be improved?

To answer the research questions in the best possible way, a methodological approach is developed. Initially, a literature study was conducted in order to outline the theoretical framework of the thesis. The literature study demonstrated that work-related crime is a widespread problem in the industry. Additionally, it emphasized that limited research has been conducted on how to counteract the phenomenon. Furthermore, the framework includes a case study of two Norwegian contractors. Here, a document study and eleven semi-structured interviews were conducted. The participants interviewed were selected with a desire to reach a representative sample, helping to shed light on topics from both the procurement and production phases. To answer the formulated research questions, data from the interviews were the main sources. Additionally, the literature- and document studies were used to emphasize and validate results from the interviews.

The results show that all of the studied measures were used by both companies in the procurement- and production phases. The majority of the measures were considered effective in the interventions against work-related crime. This thesis provides evidence that work-related crime is unlikely to be stopped by the current measures, especially the way they are currently carried out. The companies’ knowledge and routines associated with the same measures differed within the two phases. This creates an opportunity space. The opportunity space is increasing from the procurement phase to the production phase. To ensure a systematic and controlled transition between the phases, the majority of the measures must be improved and further developed. The opportunity space identified in this thesis occurs due to lack of a comprehensive view of the project phases.

This thesis consists of three parts: a master thesis report, a scientific paper, and appendices.