Tilgjengelighetskrav i småleiligheter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/279731Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne
rapporten
har
sett
på
hva
det
strides
om
ved
tilgjengelighetskravet
i
Tek
10.
Gjennom
en
forstudie
høsten
2012
fant
jeg
ut
at
det
rundt
de
små
leiligheten
er
en
del
konflikter,
som
igjen
har
fått
mye
mediedekning.
Jeg
så
det
som
mest
hensiktsmessig
å
gjennomføre
dybdeintervjuer
for
å
undersøke
denne
debatten.
Her
med
personer
som
jobber
med
tilgjengelighet
og
boliger
daglig,
men
fra
forskjellige
instanser
som
gav
ulike
vinklinger
på
spørsmålene.
Det
første
jeg
fattet
mistanke
om,
var
at
de
ulike
informantene
oppfattet
begrepene
forskjellig.
Det
ble
derfor
viktig
å
starte
undersøkelsen
nettopp
her,
hva
er
universell
utforming
og
tilgjengelighet?
Det
viste
seg
at
mistanken
til
en
viss
grad
stemte.
Jeg
så
raskt
en
sammenheng
mellom
yrke
og
oppfatning.
Det
viste
seg
at
den
ene
siden
som
besto
av
utbyggere,
oppfattet
lovteksten
og
de
krav
som
var
stilt.
De
la
dette
i
lag
med
utfordringene
hva
gjelder
utførelse
av
tilgjengelige
leiligheter
til
grunn
i
sin
oppfattelse
av
begrepene.
Nemlig
tilgjengelighet
handler
om
rullestolsirkler.
Den
andre
siden
som
besto
av
forvaltere
av
loven,
forskere
og
interesseorganisasjoner
så
det
mer
fra
en
etisk
og
samfunnsmessig
side.
Tiltros
for
at
dette
ikke
fremkommer
av
lovteksten,
fokuserte
de
på
”bra
for
alle”
og
samfunnsmessig
gevinst.
De
så
på
tilgjengelighet
som
et
tiltak
for
full
deltakelse
i
samfunnet
for
alle,
samt
et
krav
mot
diskriminering
av
grupper.
Likevel
uttrykte
begge
sider
at
kravet
var
viktig,
utfordringen
var
bare
omfanget
av
det.
Gjennom
litteraturstudier,
mediesøk
og
intervjuer
kom
jeg
raskt
frem
til
to
problemområder,
hvor
alt
falt
ned
på;
merkostnad
og
det
som
påvirker
dette,
areal.
De
fleste
avisartikler
der
involverte
parter
har
utalt
seg,
dreier
seg
om
konflikter
knyttet
til
bygging
av
små
leiligheter,
hva
tilgjengelighetskravet
koster
og
videre
om
hvor
mye
ekstra
areal
som
trengs.
Her
er
det
forsket
mye,
og
man
har
kommet
frem
til
helt
ulike
svar.
Noen,
særlig
utbygger,
sier
at
det
tilnærmet
er
umulig
å
ikke
få
5-6
m2
større
leiligheter
grunnet
kravet.
Forskere,
og
de
som
henger
seg
på
deres
rapporter,
påpeker
at
det
nesten
ikke
er
nødvendig
med
ekstra
areal.
For
de
som
mener
det
ikke
kreves
noe
særlig
mer
areal,
mener
det
ene
og
alene
handler
om
holdninger
til
kravet,
samt
planlegging.
De
hevder
indirekte
at
eneste
måten
man
kan
unngå
økning
av
areal,
er
ved
å
forkaste
alt
av
gamle
plantegninger
og
tenke
nytt.
Utbyggersiden
som
har
som
levebrød
å
bygge
leiligheter,
lar
seg
provosere
av
slike
utsagn.
De
mener
deres
metode,
er
den
mest
hensiktsmessige
måten
i
forhold
til
kravet,
nemlig
å
ta
gamle
planløsninger
og
plusse
på
areal
der
dette
kreves.
Kostnaden
vil
da
gå
på
mye
av
det
samme
som
areal.
Om
det
kreves
5-‐6m2
ekstra
areal
per
leilighet,
vil
byggekostnader,
pluss
kvadratmeterpris
for
ekstra
areal
i
området,
falle
på
kjøper,
og
dernest
gjøre
leilighetene
betraktelig
mye
dyrere.
Den
andre
siden
hevder
gjennom
forskning
at
en
maksimum
merkostnad
vil
ligge
på
ca.1000,-‐
per
m2
.
Da
det
fremdeles
bygges
parallelt
etter
Tek
97
og
TEK
10,
har
man
enda
ikke
sett
den
endelige
effekten
av
kravene.
Det
er
derfor
vanskelig
å
se
entydige
resultat
på
nåværende
tidspunkt.
Dette
gjør
det
i
tillegg
vanskelig
å
trekke
en
om
konklusjon
hva
som
medfører
riktighet.
Det
man
derimot
vet,
er
at
det
har
blitt
bygget
leiligheter
etter
Tek
10
der
gamle
planløsninger
er
brukt,
og
hvor
man
har
plusset
på
de
arealet
som
er
nødvendig
for
å
tilfredsstille
kravet.
Det
er
også
for
tidlig
å
si
om
dette
gjøres
likt
over
hele
landet.
For
å
kunne
forstå
de
ulike
parters
motiv
har
jeg
først
avdekket
hva
de
legger
i
begrepene.
Videre
undersøkt
hvilke
utfordringer
de
opplever
med
hensyn
til
kravene.
Utbyggerne
er
åpne
om
at
de
vil
tilfredsstille
etterspørselen,
noe
som
igjen
gir
profitt
for
deres
organisasjon.
De
vet
det
etterspørres
små
billige
leiligheter,
og
ser
derfor
tilgjengelighetskravet
som
en
negativ
utfordring
i
forhold
til
dette.
I
tillegg
settes
det
inn
tiltak
i
kommunene
for
å
minske
utbygging
av
små
leiligheter,
noe
som
igjen
gir
utbyggere
hodebry.
Den
andre
siden
er
for
å
skape
et
inkluderende
samfunn
med
plass
til
alle.
Ett
samfunn
der
alle
har
samme
valgfrihet,
uansett
funksjonsnedsettelse
eller
ikke.
Det
gis
signaler
om
at
man
vil
ha
en
boligsammensetting
av
ulike
grupper.
Man
innfører
derfor
leilighetsregulering
for
å
unngå
det
man
kaller
hyblifisering,
en
gruppesammensetning
av
midlertidig
beboere.
Tilgjengelighetskravet
i
små
boliger
må
derfor
ses
i
lys
av
hva
de
ulike
aktørenes
ønsker
og
motiv
er.
Hvorfor
kravet
er
betent
kan
derfor
sies
å
være
uenigheten
om
andelen
små
leiligheter,
hvor
mye
areal
som
er
krevd,
og
videre
hva
dette
vil
koste.