Tilgjengelighetskrav i småleiligheter

Abstract

Denne rapporten har sett på hva det strides om ved tilgjengelighetskravet i Tek 10. Gjennom en forstudie høsten 2012 fant jeg ut at det rundt de små leiligheten er en del konflikter, som igjen har fått mye mediedekning. Jeg så det som mest hensiktsmessig å gjennomføre dybdeintervjuer for å undersøke denne debatten. Her med personer som jobber med tilgjengelighet og boliger daglig, men fra forskjellige instanser som gav ulike vinklinger på spørsmålene. Det første jeg fattet mistanke om, var at de ulike informantene oppfattet begrepene forskjellig. Det ble derfor viktig å starte undersøkelsen nettopp her, hva er universell utforming og tilgjengelighet? Det viste seg at mistanken til en viss grad stemte. Jeg så raskt en sammenheng mellom yrke og oppfatning. Det viste seg at den ene siden som besto av utbyggere, oppfattet lovteksten og de krav som var stilt. De la dette i lag med utfordringene hva gjelder utførelse av tilgjengelige leiligheter til grunn i sin oppfattelse av begrepene. Nemlig tilgjengelighet handler om rullestolsirkler. Den andre siden som besto av forvaltere av loven, forskere og interesseorganisasjoner så det mer fra en etisk og samfunnsmessig side. Tiltros for at dette ikke fremkommer av lovteksten, fokuserte de på ”bra for alle” og samfunnsmessig gevinst. De så på tilgjengelighet som et tiltak for full deltakelse i samfunnet for alle, samt et krav mot diskriminering av grupper. Likevel uttrykte begge sider at kravet var viktig, utfordringen var bare omfanget av det. Gjennom litteraturstudier, mediesøk og intervjuer kom jeg raskt frem til to problemområder, hvor alt falt ned på; merkostnad og det som påvirker dette, areal. De fleste avisartikler der involverte parter har utalt seg, dreier seg om konflikter knyttet til bygging av små leiligheter, hva tilgjengelighetskravet koster og videre om hvor mye ekstra areal som trengs. Her er det forsket mye, og man har kommet frem til helt ulike svar. Noen, særlig utbygger, sier at det tilnærmet er umulig å ikke få 5-6 m2 større leiligheter grunnet kravet. Forskere, og de som henger seg på deres rapporter, påpeker at det nesten ikke er nødvendig med ekstra areal. For de som mener det ikke kreves noe særlig mer areal, mener det ene og alene handler om holdninger til kravet, samt planlegging. De hevder indirekte at eneste måten man kan unngå økning av areal, er ved å forkaste alt av gamle plantegninger og tenke nytt. Utbyggersiden som har som levebrød å bygge leiligheter, lar seg provosere av slike utsagn. De mener deres metode, er den mest hensiktsmessige måten i forhold til kravet, nemlig å ta gamle planløsninger og plusse på areal der dette kreves. Kostnaden vil da gå på mye av det samme som areal. Om det kreves 5-­‐6m2 ekstra areal per leilighet, vil byggekostnader, pluss kvadratmeterpris for ekstra areal i området, falle på kjøper, og dernest gjøre leilighetene betraktelig mye dyrere. Den andre siden hevder gjennom forskning at en maksimum merkostnad vil ligge på ca.1000,-­‐ per m2 . Da det fremdeles bygges parallelt etter Tek 97 og TEK 10, har man enda ikke sett den endelige effekten av kravene. Det er derfor vanskelig å se entydige resultat på nåværende tidspunkt. Dette gjør det i tillegg vanskelig å trekke en om konklusjon hva som medfører riktighet. Det man derimot vet, er at det har blitt bygget leiligheter etter Tek 10 der gamle planløsninger er brukt, og hvor man har plusset på de arealet som er nødvendig for å tilfredsstille kravet. Det er også for tidlig å si om dette gjøres likt over hele landet. For å kunne forstå de ulike parters motiv har jeg først avdekket hva de legger i begrepene. Videre undersøkt hvilke utfordringer de opplever med hensyn til kravene. Utbyggerne er åpne om at de vil tilfredsstille etterspørselen, noe som igjen gir profitt for deres organisasjon. De vet det etterspørres små billige leiligheter, og ser derfor tilgjengelighetskravet som en negativ utfordring i forhold til dette. I tillegg settes det inn tiltak i kommunene for å minske utbygging av små leiligheter, noe som igjen gir utbyggere hodebry. Den andre siden er for å skape et inkluderende samfunn med plass til alle. Ett samfunn der alle har samme valgfrihet, uansett funksjonsnedsettelse eller ikke. Det gis signaler om at man vil ha en boligsammensetting av ulike grupper. Man innfører derfor leilighetsregulering for å unngå det man kaller hyblifisering, en gruppesammensetning av midlertidig beboere. Tilgjengelighetskravet i små boliger må derfor ses i lys av hva de ulike aktørenes ønsker og motiv er. Hvorfor kravet er betent kan derfor sies å være uenigheten om andelen små leiligheter, hvor mye areal som er krevd, og videre hva dette vil koste.