Taktplanlegging i skoleprosjekter
Abstract
Det er kjent at byggebransjen i Norge har utfordringer med synkende produktivitet. Takt er en metode for planlegging og produksjon som kan øke produktiviteten ved å fjerne sløsing (Frandson et al., 2014). For planlegging av produksjon er det blant forskere en generell oppfattelse at praktisering av modellen varierer internt i prosjektene. Frandson et al. (2015) konkluderte med at funksjonærer og fagarbeidere som skal delta i produksjonen må planlegge takten grundig. Det for å skape gjensidig samarbeid med ansvar og eierskap til den utarbeidete planen for å fremme prosjektets beste. Med kunnskapsgapet i prosjekter med repeterende og ikke-repeterende soner i samme bygg, vil følgende forsknings-spørsmål blir studert:1. Hvordan er planlegging og produksjon med takt utført på Ruseløkka-prosjektet?2. Hvilke erfaringer er det fra planlegging og produksjon med takten?3. Hva bør gjøres annerledes for å forbedre senere taktprosjekter?For besvarelse av forskningsspørsmålene er det utført en casestudie med taktplanlegging i skoleprosjekt. Veidekke er totalentreprenør for Ruseløkka skole, sentralt beliggende i Oslo kommune. For bred forståelse og mulighet for triangulering av innsamlet datamateriell er casestudiet støttet av en tradisjonell litteraturstudie, intervju av involverte i prosjektet og dokumentstudier. Samlet indikerer det god intern validitet og bidrar til å fylle kunnskapsgapet for prosjekter med repeterende og ikke-repeterende soner.Taktbenyttelse på Ruseløkka er praktisert med to separate tog med skinnegang i hver sin del av bygget. Med ulik flyt frigjorde det ene toget tid, mens det det andre krevde ekstra oppmerksomhet for produksjonen. Tid frigjort kom fra toget i delen med repeterende soner, og vanskelighetene lå i delen med ikke-repeterende soner. Forskjell i togenes produksjonsflyt tilskrives med ulikheter i variasjon i utforming, innslag av enkeltaktiviteter og tekniske installasjoner. Erfaringer peker mot sen kontrahering av underentreprenør som negativt for å løse større variasjon i utforming, hyppigere innslag av enkeltaktiviteter og flere tekniske installasjoner for de ikke-repeterende sonene. Viktig er det å forankre prinsipp og forpliktelser i kontrakt med underentreprenører. Det skal sikre kontroll og kvalitet gjennom vekslingsprotokoller og mer kontinuitet ved forbud mot praktisering av svenskeuker. En videreføring av tidlig involvering av bas og totalentreprise på stillaskontrakt bør i tillegg prioriteres. Besvarelsen følger så opp med forbedringer til utvikling av takt som metode og forbedringer til smidigere prosjekter med taktbenyttelse. Blant dem er bedre erfaringsoverføring ved oppstart av takt, prosjektere tegningsgrunnlag rett og i god tid før taktproduksjon, taktisk inndeling av bygget med tettere oppfølging på ukurante soner, og tilstrebe tett bygg enda tidligere. Diskusjonen vurderer utførelse, erfaring og forbedringer basert på eksisterende teori og egne tanker og erfaringer. Det konkluderes med tre tabeller basert på taktens komponenter og mekanismer som forskningen har tatt for seg. En tabell til hvert av forskningsspørsmålene. Analysen av innsamlet data baseres på ett caseprosjekt gjennomført av Veidekke. I videre arbeid vil det være behov for å studere flere prosjekter med taktbenyttelse, også av andre entreprenører for økt ekstern validitet. Flere involverte perspektiver med byggherre, rådgivende og arkitekt til de studerte mekanismene, samt avdekking av potensielt forbigåtte mekanismer, kan nyansere og bedre forståelsen av prosjektene. It’s well known that the construction industry in Norway has challenges with declining productivity. Takt is a method for planning and production that can increase productivity by removing waste (Frandson et al., 2014). For planning of production there is a general perception among researchers that practice of takt varies internally in the projects. Frandson et al. (2015) concluded that project management staff and skilled workers who participates in the production must plan takt carefully. This for creating mutual cooperation with responsibility and ownership of the prepared plan to promote the project’s best interests. In the gap of knowledge for projects with repetitive and non-repetitive work in the same building, the following research questions will be studied:1. How is takt time planning carried out in the project of Ruseløkka?2. What are the experiences with takt time planning?3. What should be done differently to improve the method for projects later on? To answer those questions, a case study of a school project practicing takt has been executed. Veidekke is selected as general contractor for Ruseløkka, located centrally in Oslo. For a broad understanding and the possibility of triangulation of collected data material, the case study is supported by a traditional literature study, interviews and document studies. Overall, it indicates good internal validity and helps to fill the gap of knowledge for projects with repetitive and non-repetitive work.Takt time planning on Ruseløkka is practiced with two separate trains with rails in each part of the building. With different flows, one train freed up time, while the other required extra attention for production. Time freed up came by the train in the section with repetitive work, and the difficulties was uncovered in the section with non-repetitive work. Differences in the trains' production flow are referred to differences in variation in design, elements of individual activities and technical installations. Experiences to late contracting of subcontractors had negative aspects to solve increased variation in design, more frequent elements of individual activities and more technical installations for the non-repetitive work. It is important to anchor principles and obligations in contracts with subcontractors. The anchoring will ensure control and quality through exchange protocols and more continuity by banning the practice of working weeks stretching from Monday to Thursday morning. A continuation of early involvement of foreman and general contracting on scaffolding contract should also be a priority. The study then follows up with improvements to develop the method and for more flexible projects in use of takt time planning. Among them are better transfer of experience at the project start-up, projected the drawing material just in time for production start, tactical division of the building with closer follow-up on challenging working areas, and provide more time for the interior work. The discussion assesses execution, experience and improvements based on existing theory and own thoughts and experiences. It concludes with three tables based on the components and mechanisms of the takt time planning that the research has addressed. One table for each of the research questions. The analysis of collected data is based on one case project carried out by Veidekke. In further work, there will be a need to study several projects with takt time planning, also by other contractors for increased external validity. Several perspectives with the client, consultant and architect of the studied mechanisms, as well as uncovering potentially overlooked mechanisms, can improve the understanding of the projects.