Takt i produksjonsfasen

Abstract

Taktplanlegging og kontroll (TPTC) har hentet sin inspirasjon fra bilproduksjon, nærmere bestemt samlebåndet. Litteraturen viser til at arbeidsstrukturen har hevet produktiviteten fra 10 % til 70%, sammenlignet med tradisjonell produksjon (Frandson, Berghede og Tommelein, 2013; Binninger et al.,2018; Lehtovaara et al, 2020b). Dette har ført til at metodikken har utviklet seg til å bli et sentralt verktøy for byggeprosjekter. Dog kan litteraturen også hentyde til at overføringen fra bil- til boligproduksjonen også har skapt utfordringer. I lys av utfordringene basert på uforutsigbarheten og den rigide strukturen til taktproduksjonen, er følgende problemstilling bearbeidet: Kan behovet om å bedre produktiviteten i byggeprosjekter gå på bekostning av faktorer som flyt, kvalitet og timeverk, ved bruk av taktplanlegging? For å belyse problemstillingen er det utarbeidet tre forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte har taktplanlegging påvirket faktorene; flyt, timeverk og kvalitet? 2. Hvordan beherske utfordringene som oppstår grunnet taktproduksjon? 3. Hvilken sammenheng finnes det mellom de ulike faktorene?

For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene ble det utført et litteratursøk og en casestudie i samarbeid med boligbyggeprosjektet Ulvenparken, som praktiserer takt. Prosjektet bygges av Veidekke, og inneholder 342 leiligheter, barnehage, næringslokale og parkeringskjeller. Casestudien ga muligheten til å relatere problemstilling opp mot prosjektets arbeidspraksis, samt har litteraturstudien dannet grunnlaget for teorien i oppgaven. Ytterligere ble det innhentet empirisk datainnsamling av kvalitative metoder, med preg av kvantitativ art. Utvalgte forskningsmetoder er intervjuer, observasjoner og dokumentstudie. Hensikten med å utføre metodetrianguleringen var å styrke forskningsmetodenes svakheter, for å øke oppgavens troverdighet.

Det er identifisert 16 påvirkningsfaktorer for flyt, kvalitet og timeverk. Forskningsarbeidet avslørte interessante og fremtredende utfordringer, som behov for høy grad av kompetente lag, spesialiserte håndverkere, og ingen økende grad av kvalitet eller læringskurve gjennom prosjektet. Ytterligere er det indikatorer som hentyder til at prestasjonslønn på prosjektet har vist å gi høyere grad av fortjeneste. For å redusere risikoen i henhold til utfordringene, er det nødvendig å benytte ulike kontroll- og justeringsmekanismer. Forslag for kontroll- og justeringsmekanismer er utarbeidet, og påfølgende vil det være avgjørende å ha god introduksjon og rutiner. Ytterligere er det viktig at håndverkere danner seg et eierskap og får god opplæring i hvilken nytte kontrollmekanismen kan gi. Identifikasjoner gjennom intervju og dokumentstudie tyder på at det finnes en sammenheng mellom flyt, kvalitet og timeverk. Dog er det ingen klar indikasjon på at god flyt gir utslag på et godt timeverk, og det er dermed grunn til å anta at kontroll av timeverk er hensiktsmessig.

Ulvenparken er et mer tidseffektivt prosjekt, og det kan antas at produktiviteten har økt på bakgrunn av taktplanlegging. Fra prosjektet er det sett tendenser på at produktiviteten har påvirket de ulike faktorene negativt. Dette på bakgrunn av at flere entrepriser har hatt utfordringer med flyten, kvaliteten og timeverket. Imidlertid kan det antydes at entrepriser som har benyttet høy grad av kontroll og oppfølging har håndtert utfordringene godt, og påvirkningen av faktorene er minimal. Til tross for at taktproduksjonen har påvirket flyt, kvalitet og timeverk negativt, er taktplanlegging som inkluderer høy grad av kontroll og oppfølging en effektiv arbeidsstruktur for byggeprosjekter.

Takt planning and takt control (TPTC) has taken its inspiration from car production, more specifically the assembly line. The literature indicates that the work structure has increased productivity by 10 to 70%, compared with traditional production (Frandson, Berghede and Tommelein, 2013; Binninger et al., 2018). This has led to the methodology developing into a key tool for construction projects. However, the literature may also suggest that the transfer from car to housing production also poses challenges. Considering the challenges based on the unpredictability and rigid structure of takt production, the following issue has been addressed: Can the need to improve productivity in construction projects come at the expense of factors such as flow, quality and time use when using takt planning? To shed light on the problem, three research questions have been prepared. 1. In what way has takt planning influenced the factors; flow, quality and hours? 2. How to master the challenges that arise due to takt production? 3. What is the connection between the various factors?

In order to answer the problem and the research questions, a literature search and a case study were carried out in collaboration with the housing construction project Ulvenparken, which practices roofs. The project is being built by Veidekke, and will include 342 apartments, a kindergarten, a business premises and a parking basement. The case study provided the opportunity to relate the problem to the project's work practice, and the literature study has formed the basis for the background theory for the thesis. In addition, empirical data collection of qualitative methods with a quantitative nature was collected. Selected research methods are interviews, observations and document study. The purpose of performing the method triangulation was to strengthen the weaknesses of the research methods, this to increase the credibility of the thesis.

16 influencing factors for flow, quality and hours have been identified. The research work revealed interesting and prominent challenges such as the need for a high degree of competent teams, specialized craftsmen and no increasing degree of quality or learning curve throughout the project. Furthermore, there are indicators that indicate that performance pay on the project has shown a higher degree of profit. To reduce the risk according to the challenges, it is necessary to use different control and adjustment mechanisms. Proposals for control and adjustment mechanisms have been to prepare, and subsequently it will be crucial to have a good introduction and routines. Furthermore, it is important that craftsmen form an ownership and that they receive good training of what benefits the control mechanism can provide. Identifications through interviews and document studies indicate that there is a connection between flow, quality and working hours. However, there is no clear indication that good flow results in good time use and can therefore assume that control of time use is sensible.

Ulvenparken is a more time-efficient project, and it can be assumed that productivity has increased because of takt planning. From the project, it has been observed tendencies that productivity has affected the various factors negatively. This is because several enterprises have had challenges with the flow, quality and time use. However, it can be suggested that enterprises that have used a high degree of control and follow-up have handled the challenges well, and the impact of the factors is minimal. Even though productivity as a result of takt production has had a negative effect on flow, quality and working hours, takt planning by means of control and follow-up will be an effective work structure for construction projects.