Lærerens opplevelse av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Abstract

Innføring av nytt læreplanverk kan både være spennende og krevende. Slike endringer gir nye muligheter og utfordringer i skolehverdagen. Denne studien undersøker hvordan naturfaglærere på ungdomstrinnet opplever Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Studien har hatt søkelys på implementeringsarbeidet ved skoler, lærerens oppfatning av de nye og nyanserte elementene i LK20 og lærerens oppfatning av hvilke krav LK20 stiller til den profesjonelle læreren.

Forskningsarbeidet har en kvalitativ tilnærming med en fenomenologisk tilnærming som vitenskapsteoretisk perspektiv. Metodologi for studien er fenomenologi. Data-innsamlingen består av individuelle semi-strukturerte intervju med fire naturfaglærere som underviste på åttende trinn. Dataene ble analysert induktivt gjennom åpen koding og reduksjon av kategorier.

Resultatene viser at skolene representert i studien har jobbet ulikt med implementeringen av LK20. Skolene har ulik prioritering med tanke på implementerings-arbeid, men også faktorer som skolens kultur og den generelle holdningen innad i kollegiet for implementeringsarbeid varierer. Studien viser lav implementeringsgrad av LK20 ved de representerte skolene høsten 2020. Det gjenstår dermed systematisk og målrettet arbeid før LK20 er implementert og institusjonalisert.

Studiens resultater viser at LK20 sin oppbygning og målformulering krever profesjonelle naturfaglærere med høy faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse. LK20 tillater lokale tilpasninger, som igjen krever kompetente lærere. Utfordringer knyttet til premissene for den profesjonelle læreren er vilje og evne til profesjonell utvikling hos den enkelte læreren. Felles kultur og positive holdninger innad i skolens kollegium er viktige faktorer for vellykket utviklingsarbeid.

Resultatene viser at lærerne opplever sammenheng i læreplanverket, hvor de nye og nyanserte elementene utfyller og forsterker hverandre. Studien viser manglende kompetanse blant naturfaglærerne innen programmering. De tror manglende kompetanse vil hemme bruk av programmering som læringsfremmede verktøy for elevenes læring. Videre viser studien at arbeid med de tverrfaglige temaene og tverrfaglig arbeid generelt har vært fragmentert og læreravhengig. Studien viser at lærerne opplever dybdelæring tett knyttet til de ulike elementene i læreplanverket. Lokale tilpasninger av elevenes læringsarbeid muliggjør dybdelæring i større grad. Lærere har likevel ulik oppfatning av begrepet, som videre påvirker hvordan de planlegger og gjennomfører undervisning med elevene.

Introducing a new curriculum can be both exciting and demanding at the same time. Such changes provide new opportunities and challenges in everyday school life. This study examines how science teachers at the lower secondary level experience Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). The study has focused on the implementation work at schools, the teachers’ perception of the new and nuanced elements in LK20 and the teachers’ perception of what requirements LK20 places on the professional teacher.

The research work has a qualitative approach with a phenomenological approach as a scientific theoretical perspective. Methodology for the study is phenomenology. The data collection consists of individual semi-structured interviews with four science teachers who taught in the eighth grade. The data were analyzed inductively through open coding and reduction of categories.

The results show that the schools represented in the study have worked differently with the implementation of LK20. The schools have different priorities regarding implementation work, but also factors such as the school’s culture and the general attitude within the staff for implementation work vary. The study shows a low implementation rate of LK20 at the represented schools in the autumn of 2020. There is thus systematic and targeted work needed before LK20 is implemented and institutionalized.

The results of the study show that LK20’s structure and goal formulation require professional science teachers with high professional, didactic and pedagogical competence. LK20 allows local adaptations, which in turn requires competent teachers. Challenges related to the premises for the professional teacher are the will and ability for professional development of the individual teacher. Other important factors for successful development work is the need for a common culture and positive attitudes within the school’s staff.

The results show teachers experience coherence in the curriculum, where the new and nuanced elements complement and reinforce each other. In addition, it shows a lack of competence among science teachers regarding programming. They believe that a lack of competence will hamper the use of programming as an educational tool for students’ learning. The study shows that work with the interdisciplinary topics and interdisciplinary work in general has been fragmented and dependent on individual teachers. It also shows that teachers experience in-depth learning closely linked to the various elements in the curriculum. Local adaptations of students’ learning work enable in-depth learning to a greater extent. However, the study shows different perceptions of the concept among teachers, which affect how they plan and carry out teaching with the students.