Plan og nivådeling i læreplanen for matematikkfaget ved forsøksordningen med 9-årig skole.

Abstract

Matematikk er et fag mange elever strever med. Tilpasset opplæring eller differensieringsordninger av elever i matematikk har vært og er en utfordring for mange lærere i den daglige klasseromsundervisningen, spesielt når undervisningsgruppen er stor. I forbindelse med fagfornyelsen i 2020, har det vært diskusjoner i det offentlige rom om hvordan frafall i den videregående skolen skal unngås. Forslagene har vært mange, fra tiltak i grunnskolen til videregående skole, men gjennomgående er spørsmålet om hvordan mindre ressurssterke elever skal følges opp. Samfunnsutviklingen Norge sto ovenfor i etterkrigstiden ga behov for endring i skolestrukturen. I tråd med pedagogiske reformer i Europa og USA, var enhetsskolen, arbeidsskoleprinsippet og elevfokus fremtredende. I Læreplan for forsøk med 9-årig skole av 1960 og 1964 var det en sterk organisatorisk og pedagogisk differensiering av elevene i matematikkfaget. Denne studien er en historisk og dokumentarisk analyse av plan- og nivådelingen for matematikkfaget ved forsøksordningen med 9-årig skole her i Norge. Hvorfor ble differensiering så markant fremtredende i matematikkfaget i disse læreplanene? Intensjonen med studien er å sette fokus på differensiering og gi innsikt i erfaringer med denne type differensieringsproblematikk. Funnene i studiet kan trekkes i flere retninger, men hovedfunnet beskriver beslutningsgrunnlaget for differensieringen i Læreplan for forsøk med 9-årig skole av 1960 og 1964. Funnene trekker også paralleller til dagens skole og skolepolitikk, med de utfordringer matematikkfaget står overfor.

Many students experience difficulties with mathematics. Adapted teaching or differentiation has been and still is a challenge (in mathematics) for many teachers in ordinary classes, especially when teaching large groups. Regarding the Curriculum Renewal in 2020, there have been discussions in public about how to prevent dropouts in upper secondary school. The proposals have been many, from measures in primary school to upper secondary school, but generally the question is how low achieving students should be followed up. The social development Norway was facing in the post-war period, required a change in the school structure. In line with educational reforms in Europe and the United States, the idea of comprehensive school, the principle of individual involvement and student in focus is striking. In the Curriculum for experiments with 9-year compulsory school of 1960 and 1964, there was a strong organizational and educational differentiation of the students in mathematics. This study is a historical and documentary analysis of the differentiation by levels in mathematics in the experiments with 9-year compulsory school in Norway. Why did differentiation become so prominent in mathematics in these curricula? The intention of this study is to focus on differentiation and provide insight into experiences with these type of differentiation issues. The findings made here may be drawn in several directions, but the main finding describes the basis of decision making for the differentiation in the Curriculum for experiments with 9-year compulsory school of 1960 and 1964. In addition, the findings also draw parallels to school of today and school policy, with the challenges the mathematics subject is facing.