Assistentenes opplevelse og erfaring med elever med sosio-emosjonelle vansker i skolen

Abstract

Denne mastergradsoppgaven er en studie som handler om tre assistenter i grunnskolen og deres erfaringer og opplevelser med det spesialpedagogiske arbeidet de gjør i skolen. Oppgavens problemstilling er: Hvordan opplever og erfarer assistenter i skolen arbeidet med elever med sosio-emosjonelle vansker? Ut fra problemstillingen ble det formulert tre forskningsspørsmål som handler om hvordan assistentene opplever å skape en relasjon med de elevene de har ansvar for. Hvordan assistentene opplever samarbeid med laget rundt eleven som er foreldre, lærer og skolens ledelse. Og hvordan assistentene opplever veiledning fra det interne miljøet i skolen, men også fra skoleeksterne instanser.

Bakgrunnen for studien ligger i at Nordahl m.fl. (2018) kom med en ekspertgruppe rapport i 2018 som sier at det står dårlig til med spesialundervisning i norsk skole, og at mange elever med rett til spesialundervisning får spesialundervisning av ufaglærte assistenter. Denne studien ønsker å finne ut hvordan assistentene opplever den jobben de gjør i skolen. Studiens ønske og formål er å løfte frem deres stemme og belyse deres opplevelser og erfaringer med den jobben de gjør med elever med sosio-emosjonelle vansker.

Studien er en kvalitativ intervjustudie. Jeg har intervjuet tre assistenter som har tilknytning til en barneskole i Trondheim. Alle tre assistentene har ansvar for en eller flere elever med sosio-emosjonelle vansker og alle har spesialpedagogiske oppgaver tilknyttet disse elevene. De forteller innholdsrikt om deres opplevelser med relasjonsbygging, om samarbeidet de opplever fra laget rundt eleven, og hvordan de opplever å bli veiledet av de internt på skolen, men også skoleeksterne instanser som PPT og BUP. Studien er ikke generaliserbar, da jeg kun har hatt tre intervju, men jeg synes studien maler et fint bilde av assistentenes opplevelse av den jobben de gjør i skolen. Det er benyttet en fenomenologisk basert analyse av datamaterialet, der fokuset har vært å løfte frem assistentenes stemme om deres levde opplevelser.

In this master’s thesis I have interviewed three school assistants on their experiences in the special needs and special education work that they do in school. The emphasis has been placed om how the assistants experience the relation between themselves and students with social and emotional difficulties, and how this relationship is built. The thesis has also put some emphasis on the subjects linked to their experience on guidance and cooperation with in-school leaders, teachers and special education workers, but also the guidance from external resources like PPT and child and social services. The three research questions from the master’s thesis issue are linked to relations, cooperation and guidance.

In 2018 a report from an expert group consisting of Nordahl et.al. (2018) confirmed that the special education system I Norway was weakened. And explained that a lot of the special education that students needed and was required by law, was given by assistants with no formal special education competence. This is a political and economic matter. But I did not find any research showing how the assistants experienced the job that they do in Norwegian schools, and how they experience the work that they do with children with social and emotional difficulties. With this master’s thesis I wanted to lift their voices and let it be known how the assistants experience the job that they do in our schools.

This master’s thesis is a qualitative research method, with a phenomenological based analysis of the data that was collected from the interviews, where the analysis is focused on the lived experiences from the assistant’s point of view. The sole purpose of this master’s thesis is to narrate the assistant’s experiences with the work that they do with children with social and emotional difficulties, and to lift their voices on their lived experiences.