Inkludering av psykisk syke i arbeidslivet

Abstract

Inkludering av psykisk syke i arbeidslivet har fått et økende fokus over de siste årene. Både av økonomiske grunner -da med tanke på det at det er en stor andel som blir uføre grunnet psykiske lidelser, men også med tanke på individets ve og vel. Det jobbes ut ifra en tanke om at man ved å delta i arbeidslivet og ved å oppleve at man er nyttig kan få en bedre livskvalitet. For å få til dette benyttes det flere ulike tiltak med forskjellig tilnærming til den oppgaven, alt ut ifra hvilket tiltak det er og hva de kan tilby. Noen av tiltakene er det Nav som står for selv, andre er det ulike tiltaksbedrifter som står for. I denne studien har jeg sett på hvordan veiledere innenfor Nav og ulike tiltaksbedrifter jobber med arbeidsinkludering av psykisk syke. Hvordan jobber de innenfor de ulike tiltakene med inkludering av denne sårbare gruppen?

- Hvordan legger veiledere til rette for læring og utvikling hos psykisk syke deltakere innen arbeidsrettede tiltak?

For å svare på dette spørsmålet har jeg intervjuet Nav-veiledere og veiledere innen ulike tiltaksbedrifter i Trøndelag. Det ble gjennomført kvalitative dybdeintervju med til sammen 6 informanter. Datamaterialet ble bearbeidet og analysert gjennom transkribering og kategorisering. Funnene baserer seg på de uttalelser og beskrivelser som kom frem i intervju. Teori som er sentral i denne studien er teori om motivasjon og autonomi, rådgiving og læring. I tillegg sees det på teori om Supported Employment og Individual Placement Support, dette er metoder som blir brukt i arbeidet med psykisk syke.

Sentrale funn er at de som deltar i tiltakene er svært ulike og mange har store behov for individuell tilrettelegging, både innen tiltak og i arbeidet ut i bedriftene. Tilretteleggingsbehovene trenger ikke å være kostbare, men heller kreative -de som har utfordringer med å jobbe i grupper kan ha behov for en mer skjermet arbeidshverdag og jobbe individuelt. De som er detaljorientert kan blomstre i en jobb hvor de kan jobbe med nettopp dette. Jobbene og arbeidsoppgavene finnes, så behovet er der. Dette gjør at man må tenke nytt og våge satse på noen som kanskje ikke fungerer så godt i gruppe, men som er effektiv når de får jobbe alene. Dersom arbeidsgivere og samfunnet generelt åpner opp for av man kan bryte noen tradisjoner som har bidratt til utenforskap og holdt folk utenfor vil flere kunne klare å delta. Noen kan ha en varierende arbeidsevne og være svært produktiv i perioder, mens de i andre ikke klarer å delta eller produsere i like stor grad.

For noen så kan det være nok å få en mulighet til å forsøke, at de får innpass og blir gitt en reell sjanse. Flere opplever at det som stopper dem fra det å kunne delta er det stigma som en kan oppleve med det å leve med psykiske lidelser. Janteloven lever i beste velgående, særlig i de mer rurale strøkene hvor “alle kjenner alle” og en negativ innstilling til enkelte familier går i arv og man klarer ikke bryte den sosiale reproduksjonen. For at arbeidsgivere skal kunne satse mer på det å ta inn en potensiell uforutsigbar arbeidskraft vil det være nødvendig med en kostnadsfordeling eller kompensasjon slik at det ikke skal bli en økonomisk byrde.

Ved å følge opp deltaker og arbeidsgiver kan veileder bistå og hjelpe til med å tilrettelegge slik at både deltaker og arbeidsgiver får kommunisert hva det er som er essensielt for at ting skal kunne fungere. På den måten kan det legges til rette for utvikling og mestring ved at det gjøres justeringer underveis i tiltaksperioden.

Inclusion of people with a mental illness in working life has gained an increased focus over the last few years. Of economical reasons -considering the amount of people who are classified as disabeld because of a mental illness, but also of reasons considering the individuals wellbeing. The idea is that by being a part of the working life you gain a better quality of life by being and doing something useful. In order to do this there are several programmes with different approaches, varying from what type of programme and what it has to offer. In some of the programmes Nav does the follow up, and others are managed by private companies.

In this study I’ve been researching how counselors within Nav and other companies are working with labour market integration of mentally ill people. And how do they work within the different programmes with these vulnerable individuals?

- How do counselors facilitate learning and growth in mentally ill individuals within these programmes?

To answer this question I’ve interviewed counselors within Nav and rehabilitation companies located in Trøndelag. This was done by doing qualitative in depth-interviews with altogether 6 informants.

The processing of the data through transcribing and analyzing led to findings based on what was said during the interviews. Relevant theories to this research is motivation, counseling and learning -theory. Also theory regarding supported employment and individual placement support.

Important findings are that the individuals participating in these programmes have different needs for facilitation. These needs are not necessarily expensive, but demands a bit of creativity. Someone who has difficulties with anxiety may not thrive in a group, they may work better in solitude. Why not let a person who has an eye for details work with details. The jobs exist and the need is there. By thinking outside of the box and taking a chance on people who do not fit in the box, employers might get employees who excel at their job and become a resource. There is a need for society in general to open up and accept that we are different and we all can participate if given a true chance. Stigmatization and exclusion based on illness and on rumours are contributing to social reproduction, especially in rural areas. In order to encourage employers to hire individuals with disabilities that may make their work ability vary from day to day, there is a need for economic support.

In order to facilitate and support both employee and employer during the period the individual is participating in the vocational training programme, the counselor assisting them with the communication is essential for the process.