| dc.description.abstract | Tema for denne studien er integrering gjennom utdanning av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Dette er et forhold som har kommet tydeligere fram i regjeringens politikk de siste årene. Jeg ønsket å undersøke hvordan dette forholdet ble fremstilt i sentrale politiske dokumenter som representerer regjeringens politikk. Siden mye av forskningen som er gjort tar for seg endring eller det utdanningspolitiske perspektivet opp mot praksis, ønsket jeg å fokusere på samtidens syn på integrering gjennom utdanning. Jeg valgte å analysere regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap (2019-2022) og Meld. St. 6 (2019-2020) – Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Studiens problemstilling lyder som følger: Hva sier relevante politiske dokumenter om den sittende regjeringens politiske forståelse av integrering gjennom utdanning av barn og unge med innvandrerbakgrunn? Jeg har to forskningsspørsmål i tillegg: Hvilket innhold gir regjeringen begrepet integrering? Hvilke ideologiske mønstre kan identifiseres i stortingsmeldingen og integreringsstrategien?
Studiens problemstilling har jeg utforsket gjennom en kritisk diskursanalyse, og jeg brukte Fairclough sine tre analysedimensjoner der jeg tok i bruk hans nye begreper; sosiale begivenheter, sosial praksis og sosiale strukturer. Før jeg begynte på analysen redegjorde jeg historisk for integreringspolitikken og dens krysningspunkt med utdanningspolitikken. Dette var for å gi både meg og leserne et bedre grunnlag og forståelse for analysen etterpå. I første analysedimensjon, sosiale begivenheter, beskrev jeg dokumentene, undersøkte vokabularet, og valgte de relevante delene av dokumentene for videre analyse. I andre analysedimensjon, sosiale praksiser, identifisere jeg diskursens representasjoner, intertekstualitet og interdiskursivitet. I tredje analysedimensjon, sosiale strukturer, benyttet jeg ulike teoretiske perspektiver på inkludering for å bedre se på forholdet mellom diskurs, ideologi og makt. Jeg identifisere ideologiske mønstre i dokumentene, analyserte hvordan begrepet integrering fremstår i dokumentene, og hvilket innhold regjeringen gir integrering, samt hva regjeringen sier om inkluderende læringsmiljø.
Studiens funn handler om utdanningens viktighet for integrering, viktigheten av norskferdigheter, og hvordan fullføring av videregående opplæring, norskferdigheter, kompetanse og barnehagedeltakelse er alle identifisert som integrering. | |
