Forebygging av emosjonelle vansker hos barn og unge

Abstract

I denne kvalitative studien utforsker jeg problemstillingen «Hvordan tenker seks barnehageansatte at barnehagen kan arbeide for å motvirke at barn og unge utvikler emosjonelle vansker?». Studiens overordnede hensikt har vært å få innsikt i hvordan barnehagen kan arbeide for å forebygge utvikling av emosjonelle vansker hos barn og unge. Studien i sin helhet belyser betydningen barnehagen og barnehagepersonalet har for barns emosjonelle utvikling og psykiske helse. Den løfter frem seks barnehageansattes tanker, opplevelser og erfaringer knyttet til forebygging av emosjonelle vansker som fenomen, i barnehagen. Forskningsprosjektet står i en kvalitativ forskningstradisjon og er vitenskapsteoretisk forankret i fenomenologien. Datamaterialet er blitt samlet inn ved semistrukturerte fokusgruppeintervju og er analysert i tråd med en induktiv- og hermeneutisk metode, hvor meningen i de ansattes uttrykk og beskrivelser tolkes og forstås i lys av tilhørende kontekst og forskningens teoretiske perspektiver.

Barnehagen er en sentral aktør i barns liv og står i posisjon til å sette inn forebyggende innsats på et tidlig tidspunkt i barn- og unges utviklingsprosess. Den skal ha en forebyggende funksjon og har et ansvar vedrørende å fremme barns psykiske helse og emosjonelle utvikling. Funnene i denne studien viser til seks barnehageansattes tanker, opplevelser og erfaringer omkring barnehagens arbeid med å motvirke at barn og unge utvikler emosjonelle vansker. Informantene forstår gode voksen-barn-relasjoner, hvor de voksne er lydhøre for barnas uttrykk og møter deres behov med sensitivitet, å være avgjørende for å komme i posisjon til å fremme barns emosjonelle utvikling. Emosjonelle ferdigheter- og kompetanse er sentrale aspekter ved barns emosjonelle utvikling og aktualiseres i stor grad av informantene. De uttrykker at barnehagen og personalet har et ansvar vedrørende å støtte barna og bidra til at de lærer å regulere og håndtere følelsene sine på en helsefremmende måte. Samlet sett fremhever studiens funn den emosjonelle utviklingens betydning for barn og unge; barn trenger å utvikle emosjonelle ferdigheter- og kompetanse, slik at de kan etablere og opprettholde en god psykisk helse og gode, varige relasjoner. Dette innebærer at barnehagen, og personalet i barnehagen, må tilby gode pedagogiske tilbud, preget av gode voksen-barn-relasjoner, barn-barn-relasjoner og aktivt samarbeid internt og med foreldre.

In this qualitative study I explore the thesis question “How do six kindergarten employees think that the kindergarten can work to prevent the development of emotional difficulties in children?”. The thesis's foremost intention has been to obtain a greater insight into how the kindergarten can work to prevent children from developing emotional difficulties. The study concentrates on the role of the kindergarten and its employees and focuses the impact it can have on the expansion of children's emotional development and mental health. It emphasizes the views and experiences of six kindergarten employees, regarding the prevention of children's emotional difficulties, within the kindergarten. The research project is within the qualitative research tradition and has its foundation in the phenomenology. The data has been collected with semi-structured focus group interviews. It has been analysed using an inductive and hermeneutic method, where the meaning in the participant's expressions and descriptions are interpreted and understood in the light of the associated context and the research' theoretical perspectives.

Kindergarten plays a central role in a child's life and hold influence in implementing preventative measures early in the developmental process. It should operate in such a manner that preventative procedures and a responsibility to promote children's mental health and emotional development are at the forefront of its priorities. The findings in this study refer to the thoughts and experiences of six kindergarten employees, regarding the preventative work of kindergartens against the development of emotional difficulties in children. The participants understand good adult-child relations, where adults are receptive to the children's expressions and meet their needs with sensitivity, as crucial in order to reach a position to promote children's emotional development. Emotional skills and competence are essential aspects of emotional development and actualizes to a great degree by the informants. They urge the importance of the kindergarten and its staff to take responsibility in supporting children and to contribute towards to them learning how to regulate and deal with their emotions in a healthy way. The findings in this study highlight the importance of children's emotional development; children need to develop emotional skills and competence to establish and maintain good mental health and strong, long-lasting relations. They highlights how vital it is that the kindergarten and its staff, deliver competent pedagogical support, characterised by strong adult-child relations, intra-child relations, and active cooperation internally and with parents.