Er spesialundervisningen ekskluderende?

Abstract

Å oppleve tilhørighet er et grunnleggende behov for mennesker, og det kan påvirke både psykisk og fysisk velvære. Dette gjelder også for elever i skolen. Flere rapporter konkluderer derimot med at spesialundervisningen i Norge hindrer elevene fra å oppfylle dette behovet, da spesialundervisningen ofte foregår utenfor klassefellesskapet. Formålet med denne studien er derfor å undersøke om elever som får spesialundervisning har svakere opplevelse av tilhørighet sammenlignet med andre elever, og dermed finne ut om inkludering og tilhørighet er avhengig av fysisk tilstedeværelse i klassen. Samtidig undersøkes det hvordan ulike oppdriftsfaktorer og belastningsfaktorer påvirker opplevelsen av tilhørighet for elever med og uten spesialundervisning.

Denne studien benytter foreliggende datamateriale fra SPEED-prosjektet, som inneholder et utvalg på rundt 2500 elever, hvorav 200 mottar spesialundervisning. Dette har åpnet muligheten for å gjennomføre en kvantitativ tverrsnittsstudie. For å svare på problemstillingen er det gjennomført flere statistiske analyser, som t-test, korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse. Analysene undersøker hvorvidt der finnes en forskjell i tilhørighet mellom elever med og uten spesialundervisning. Videre undersøkes påvirkningen fra faktorer som ut ifra tidligere teori og empiri, har sammenheng med elevers opplevelse av tilhørighet. Disse faktorene er: ensomhet, å like norsk, å like matematikk, lærerstøtte og elevstøtte. Samtidig kontrollerer analysen for påvirkningen fra kjønn og økende klassetrinn.

Noen av resultatene fra analysene samsvarer med tidligere teori og empiri, samtidig som flere resultater avviker fra det man tidligere har funnet og antatt. Hovedfunnet er at det ikke detekteres noen signifikant differanse i styrke på tilhørighet mellom elever med og elever uten spesialundervisning. På den måten indikerer resultatene at tilhørighet er mindre avhengig av fysisk tilstedeværelse i ordinære klasserom enn det offentlige utredninger og meninger tidligere har antatt. Ut ifra regresjonsresultatene ser elevstøtte ut til å ha større betydning for tilhørighet hos elever med spesialundervisning enn for elever uten, samtidig som lærerens støtte har mindre betydning for elever med spesialundervisning. Det å like hovedfagene norsk og matematikk er med å promotere tilhørighet hos begge elevgrupper, samtidig som ensomhet ser ut til å svekke tilhørighet. Videre detekteres det ingen signifikant påvirkning på tilhørighet fra bakgrunnsvariablene kjønn og klassetrinn.

Belongingness is one of the basic needs for humans, and it can affect both mental and physical wellbeing. In school, the need for belongingness is equally important, especially for pupils. New school reports and several researchers have a perception that the special education in Norwegian elementary and secondary schools prevents students from fulfilling their need for belongingness, since the teaching mostly takes place outside the ordinary classrooms. The aim of this study is therefore to investigate whether pupils that receive special education experience different levels of belongingness compared to the other pupils, hence finding out if the experience of inclusion and belongingness are dependent of physical presence in ordinary classrooms.

This study uses data from an earlier project called "SPEED", with a selection around 2500 pupils, in which around 200 of them receive special education. This has opened the opportunity to conduct a cross-sectional study, using quantitative analyses like t-test, correlation and hierarchical regression. The analyses examine the levels of perceived belongingness for both students with and without special education, and whether there is a significant difference between the groups. Further, they also investigate the influence on belongingness from other factors, like loneliness, to like the math- and norwegian subjects, teacher support and student support. Throughout the regression analyses it is controlled for the influence gender and increasing grades can have on belongingness.

Some findings are consistent with previous theory and empiricism, but many findings also deviate from this. Most importantly, no significant difference between the groups is detected regarding their perceived belongingness. Hence, belongingness may be less dependent of physical presence in ordinary classrooms than what public assessments and opinions have previously assumed. The regression analyses also find student support to have greater impact on the belongingness of pupils with special education needs than for the other pupils, and that teacher support seem to have less impact for the students with special education. Liking mathematics and norwegian as subjects does also have a promoting role for belongingness within both groups, while loneliness seems to weaken the perceived belongingness. Noteworthy, gender and increasing grades didn’t significantly affect the pupils' perceived belongingness.