Er spesialundervisningen ekskluderende?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784638Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Å oppleve tilhørighet er et grunnleggende behov for mennesker, og det kan påvirke bådepsykisk og fysisk velvære. Dette gjelder også for elever i skolen. Flere rapporterkonkluderer derimot med at spesialundervisningen i Norge hindrer elevene fra å oppfylledette behovet, da spesialundervisningen ofte foregår utenfor klassefellesskapet. Formåletmed denne studien er derfor å undersøke om elever som får spesialundervisning harsvakere opplevelse av tilhørighet sammenlignet med andre elever, og dermed finne utom inkludering og tilhørighet er avhengig av fysisk tilstedeværelse i klassen. Samtidigundersøkes det hvordan ulike oppdriftsfaktorer og belastningsfaktorer påvirkeropplevelsen av tilhørighet for elever med og uten spesialundervisning.
Denne studien benytter foreliggende datamateriale fra SPEED-prosjektet, som inneholderet utvalg på rundt 2500 elever, hvorav 200 mottar spesialundervisning. Dette har åpnetmuligheten for å gjennomføre en kvantitativ tverrsnittsstudie. For å svare påproblemstillingen er det gjennomført flere statistiske analyser, som t-test,korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse. Analysene undersøker hvorvidt derfinnes en forskjell i tilhørighet mellom elever med og uten spesialundervisning. Videreundersøkes påvirkningen fra faktorer som ut ifra tidligere teori og empiri, harsammenheng med elevers opplevelse av tilhørighet. Disse faktorene er: ensomhet, å likenorsk, å like matematikk, lærerstøtte og elevstøtte. Samtidig kontrollerer analysen forpåvirkningen fra kjønn og økende klassetrinn.
Noen av resultatene fra analysene samsvarer med tidligere teori og empiri, samtidig somflere resultater avviker fra det man tidligere har funnet og antatt. Hovedfunnet er at detikke detekteres noen signifikant differanse i styrke på tilhørighet mellom elever med ogelever uten spesialundervisning. På den måten indikerer resultatene at tilhørighet ermindre avhengig av fysisk tilstedeværelse i ordinære klasserom enn det offentligeutredninger og meninger tidligere har antatt. Ut ifra regresjonsresultatene ser elevstøtteut til å ha større betydning for tilhørighet hos elever med spesialundervisning enn forelever uten, samtidig som lærerens støtte har mindre betydning for elever medspesialundervisning. Det å like hovedfagene norsk og matematikk er med å promoteretilhørighet hos begge elevgrupper, samtidig som ensomhet ser ut til å svekke tilhørighet.Videre detekteres det ingen signifikant påvirkning på tilhørighet fra bakgrunnsvariablenekjønn og klassetrinn. Belongingness is one of the basic needs for humans, and it can affect both mental andphysical wellbeing. In school, the need for belongingness is equally important, especiallyfor pupils. New school reports and several researchers have a perception that the specialeducation in Norwegian elementary and secondary schools prevents students fromfulfilling their need for belongingness, since the teaching mostly takes place outside theordinary classrooms. The aim of this study is therefore to investigate whether pupils thatreceive special education experience different levels of belongingness compared to theother pupils, hence finding out if the experience of inclusion and belongingness aredependent of physical presence in ordinary classrooms.
This study uses data from an earlier project called "SPEED", with a selection around 2500pupils, in which around 200 of them receive special education. This has opened theopportunity to conduct a cross-sectional study, using quantitative analyses like t-test,correlation and hierarchical regression. The analyses examine the levels of perceivedbelongingness for both students with and without special education, and whether there isa significant difference between the groups. Further, they also investigate the influenceon belongingness from other factors, like loneliness, to like the math- and norwegiansubjects, teacher support and student support. Throughout the regression analyses it iscontrolled for the influence gender and increasing grades can have on belongingness.
Some findings are consistent with previous theory and empiricism, but many findingsalso deviate from this. Most importantly, no significant difference between the groups isdetected regarding their perceived belongingness. Hence, belongingness may be lessdependent of physical presence in ordinary classrooms than what public assessments andopinions have previously assumed. The regression analyses also find student support tohave greater impact on the belongingness of pupils with special education needs than forthe other pupils, and that teacher support seem to have less impact for the students withspecial education. Liking mathematics and norwegian as subjects does also have apromoting role for belongingness within both groups, while loneliness seems to weakenthe perceived belongingness. Noteworthy, gender and increasing grades didn’tsignificantly affect the pupils' perceived belongingness.