dc.contributor.advisor | Løhre, Audhild | |
dc.contributor.author | Kjærstad, Ole-Gunnar | |
dc.date.accessioned | 2021-09-28T17:36:49Z | |
dc.date.available | 2021-09-28T17:36:49Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:53268456:15445234 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2784638 | |
dc.description.abstract | Å oppleve tilhørighet er et grunnleggende behov for mennesker, og det kan påvirke både
psykisk og fysisk velvære. Dette gjelder også for elever i skolen. Flere rapporter
konkluderer derimot med at spesialundervisningen i Norge hindrer elevene fra å oppfylle
dette behovet, da spesialundervisningen ofte foregår utenfor klassefellesskapet. Formålet
med denne studien er derfor å undersøke om elever som får spesialundervisning har
svakere opplevelse av tilhørighet sammenlignet med andre elever, og dermed finne ut
om inkludering og tilhørighet er avhengig av fysisk tilstedeværelse i klassen. Samtidig
undersøkes det hvordan ulike oppdriftsfaktorer og belastningsfaktorer påvirker
opplevelsen av tilhørighet for elever med og uten spesialundervisning.
Denne studien benytter foreliggende datamateriale fra SPEED-prosjektet, som inneholder
et utvalg på rundt 2500 elever, hvorav 200 mottar spesialundervisning. Dette har åpnet
muligheten for å gjennomføre en kvantitativ tverrsnittsstudie. For å svare på
problemstillingen er det gjennomført flere statistiske analyser, som t-test,
korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse. Analysene undersøker hvorvidt der
finnes en forskjell i tilhørighet mellom elever med og uten spesialundervisning. Videre
undersøkes påvirkningen fra faktorer som ut ifra tidligere teori og empiri, har
sammenheng med elevers opplevelse av tilhørighet. Disse faktorene er: ensomhet, å like
norsk, å like matematikk, lærerstøtte og elevstøtte. Samtidig kontrollerer analysen for
påvirkningen fra kjønn og økende klassetrinn.
Noen av resultatene fra analysene samsvarer med tidligere teori og empiri, samtidig som
flere resultater avviker fra det man tidligere har funnet og antatt. Hovedfunnet er at det
ikke detekteres noen signifikant differanse i styrke på tilhørighet mellom elever med og
elever uten spesialundervisning. På den måten indikerer resultatene at tilhørighet er
mindre avhengig av fysisk tilstedeværelse i ordinære klasserom enn det offentlige
utredninger og meninger tidligere har antatt. Ut ifra regresjonsresultatene ser elevstøtte
ut til å ha større betydning for tilhørighet hos elever med spesialundervisning enn for
elever uten, samtidig som lærerens støtte har mindre betydning for elever med
spesialundervisning. Det å like hovedfagene norsk og matematikk er med å promotere
tilhørighet hos begge elevgrupper, samtidig som ensomhet ser ut til å svekke tilhørighet.
Videre detekteres det ingen signifikant påvirkning på tilhørighet fra bakgrunnsvariablene
kjønn og klassetrinn. | |
dc.description.abstract | Belongingness is one of the basic needs for humans, and it can affect both mental and
physical wellbeing. In school, the need for belongingness is equally important, especially
for pupils. New school reports and several researchers have a perception that the special
education in Norwegian elementary and secondary schools prevents students from
fulfilling their need for belongingness, since the teaching mostly takes place outside the
ordinary classrooms. The aim of this study is therefore to investigate whether pupils that
receive special education experience different levels of belongingness compared to the
other pupils, hence finding out if the experience of inclusion and belongingness are
dependent of physical presence in ordinary classrooms.
This study uses data from an earlier project called "SPEED", with a selection around 2500
pupils, in which around 200 of them receive special education. This has opened the
opportunity to conduct a cross-sectional study, using quantitative analyses like t-test,
correlation and hierarchical regression. The analyses examine the levels of perceived
belongingness for both students with and without special education, and whether there is
a significant difference between the groups. Further, they also investigate the influence
on belongingness from other factors, like loneliness, to like the math- and norwegian
subjects, teacher support and student support. Throughout the regression analyses it is
controlled for the influence gender and increasing grades can have on belongingness.
Some findings are consistent with previous theory and empiricism, but many findings
also deviate from this. Most importantly, no significant difference between the groups is
detected regarding their perceived belongingness. Hence, belongingness may be less
dependent of physical presence in ordinary classrooms than what public assessments and
opinions have previously assumed. The regression analyses also find student support to
have greater impact on the belongingness of pupils with special education needs than for
the other pupils, and that teacher support seem to have less impact for the students with
special education. Liking mathematics and norwegian as subjects does also have a
promoting role for belongingness within both groups, while loneliness seems to weaken
the perceived belongingness. Noteworthy, gender and increasing grades didn’t
significantly affect the pupils' perceived belongingness. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Er spesialundervisningen ekskluderende? | |
dc.type | Master thesis | |