Barn og dysfagi (spise- og svelgevansker), med fokus på forledreperspektivet, og deres opplevelse av hjelpeapparatet.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og formål Når foreldre opplever at barnet har spise- eller svelgevansker, kan det skape bekymringer og oppleves som en stressfaktor. I jobben som logoped, vil en fra tid til annen, jobbe med barn med spise- og svelgevansker. Det vil variere hvor ofte, og hvor mye en vil jobbe med problematikken. Studien er en kvalitetssikringsstudie, hvor jeg ønsker å finne ut om foreldres opplevelser rundt oppfølgingen og informasjonen de får om spise- og svelgevansken hos sitt barn. Ønsker også å vite hvem foreldrene opplever de kan henvende seg til for å få veiledning, hjelp og støtte.

Problemstilling Kartlegging av hvilken hjelp, veiledning og støtte foreldre til barn med spise- og svelgevansker får

Metode Innsamling av data er gjort via spørreskjema på nett. Lenken til nettskjemaet ble distribuert til aktuelle respondenter ved hjelp fra en instans i Midt-Norge, samt at den ble delt på 7 ulike lukkede foreldregrupper på Facebook.

Dataanalyse Data presenteres i frekvenstabeller, hvor det blir sett på likheter og variasjoner hos de ulike respondentene.

Resultater Det viser seg å være stor spredning i hvor mange, og hvilke profesjoner som følger opp de enkelte barna og foreldrene. Størsteparten av foreldrene opplever at de ofte eller alltid må søke etter informasjon rundt vanskene selv. Til tross for dette svarte halvparten at de opplever å få den informasjonen de trenger fra fagpersoner og halvparten at de ikke opplevde dette. Det er stor spredning i foreldrenes opplevelse av om spise- og svelgevansker blir tatt på alvor i oppfølgingen av deres barn. Det endelige utvalget består av 20 innkommende svar.

Konklusjon: Det ble avdekket flere områder hvor det er rom for forbedring, der logopeden kan bidra.

Abstract Background and purpose When parents experience that their child has eating or swallowing difficulties, it can create concerns and be considered as a stress factor. In the job as a speech therapist, from time to time, one will work with children with eating and swallowing difficulties. It will vary how often, and how much one will work with the problem. The study is a quality assurance study, where I want to find out about parents' experiences around the follow-up and the information they receive about their child's eating and swallowing difficulties. Furthermore, I want to research who parents experience they can turn to for guidance, help and support.

Research topic Mapping of what help, guidance and support do parents get for children with eating and swallowing difficulties.

Method Data is collected via online questionnaires. The link to the web form was distributed to relevant respondents with the help of an agency in Central Norway, and it was shared on 7 different closed groups on Facebook.

Data analysis Data is presented in frequency tables, where similarities and variations from the various respondents are studied.

Results It turns out that there is a great dispersal in how many, and which professions, follow up the individual children and parents. The majority of parents’ experience that they often or always have to search for information about the subject themselves. Despite this, half of the respondents answered that they experience receiving the information they need from professionals, while the other half replied that they did not experience this. Moreover, there is a great dispersion in the parents' experience of whether eating and swallowing difficulties are taken seriously in the follow-up of their children. The final sample consists of 20 responses.

Conclusion Several areas were identified where there is room for improvement, and where the speech therapist can contribute.