RESPEKT I SKOLEN

Abstract

I denne teksten presenteres resultatene av en studie knyttet til to skolers gjennomføring av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Studiens mål har vært å søke kunnskap knyttet til en mulig endring av praksis som følge av deltakelse i Respektprogrammet, og tanken er at man gjennom en slik forskning skal kunne gi ledere i skolen tilgang til en verktøykasse av kunnskap knyttet opp mot hva man kan oppnå av praksisendringer som følge av en slik deltakelse. Resultatene i denne studien presenteres i fire ulike kategorier, i form av samarbeid, samspill og samhandling, handlingsteorier og refleksjon, og en mulig endring av praksis blir diskutert knyttet opp mot relevant teori, samt knyttet opp mot studiens problemstilling. Denne teksten tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Innenfor hvilke områder kan skoler oppnå praksisendring med gjennomføring av Respektprogrammet? I et lederperspektiv vil det kunne være interessant å få praksisendrings-relatert kunnskap om hva man kan oppnå og innenfor hvilke områder med deltakelse i et skoleutviklingsprogram som Respekt, for dermed å kunne vurdere om verdien av prosjektgjennomføringen står seg i forhold til anslått tids- og ressursbruk. Dersom en rektor opplever at lærere utviser endringsmotstand eller en form for uttalt skepsis til introduksjonen av Respektprogrammet kan kunnskapen om hva man kan tenkes å oppnå, i kombinasjon med relevante erfaringer fra skoler som allerede har gjennomført programmet, kunne brukes som konstruktive argumenter inn i avklaringen av eventuelle uklarheter og i så måte kunne virke som et konstruktivt motivasjonsverktøy i implementeringsfasen. Videre kan nevnes at dette er en kasusstudie, hvor det er blitt gjennomført intervjuer med 8 informanter om deres erfaringer med skoleutviklingsprogrammet Respekt. Informantene består av både ledere og lærere ved de to skolene. Hva resultatene angår er en mulig tolkning at skoler som deltar i Respektprogrammet kan oppnå endring av praksis innenfor tre ulike områder av arbeidshverdagen: (1) Samarbeid – som kan forstås som den prosessen hvor man jobber «sammen for å nå felles mål» (Johnson, Haugaløkken, Johnson & Aakervik, 1989, s. 10). (2) Samhandling og samspill – som kan forstås som det Klev & Levin (2016) kaller samskapt læring, og som kan handle om «tilrettelegging og skaping av læringsmuligheter som setter ansatte i stand til å ta gode beslutninger utviklet gjennom økt kompetanse» (Klev & Levin, 2016, s. 73). (3) Refleksjon – som kan knyttes opp mot aksjonslæring (Tiller, 2018) som kan innebære en utvikling «ved å trekke erfaringer fra egen praksis» (Imsen, 2003, s. 408). Resultatene blir belyst i kapittel 4, og diskutert i kapittel 5, hvor den faglige diskusjonen danner seg rundt hovedtemaene læring og ledelse.

In this text, the results of a study related to two schools`experience with the school development program Respect, will be presented. The aim of the study has been to seek knowledge related to a possible change of practice in schools as a result of participation in the Respect program, and the idea is that through such research one could be able to give leaders in schools access to a toolkit of knowledge related to what one could achieve of practice changes as a result of participating in as well as completing this program. The results in this study are presented in four different categories; collaboration, interaction, action theories and reflection. A possible change of practice is discussed related to relevant theory, as well as related to the study's topic question. This text is based on the following topic question: In what areas could schools achieve a change of practice with the implementation of the Respect Program? From a management perspective, it may be interesting to acquire knowledge related to what one could achieve and within which areas concerning change of practice as a result of participation in a school development program such as Respect, in order to assess whether or not the value of the project implementation and completion relates to the estimated time and resource use. If a principal finds that teachers show resistance towards change or show some form of skepticism towards the introduction of the Respect program, the knowledge of what one might achieve, in combination with relevant experiences from schools that have already completed the program, could be used as constructive arguments into the clarification of any uncertainties and in this way could act as a constructive motivational tool in the implementation phase. Furthermore, this is a case study, where interviews with 8 informants have been conducted about their experiences with the school development program Respect. The informants are both managers and teachers at the two schools. As for the results, a possible interpretation is that schools participating in the Respect program could achieve change of practice within three different areas of working life: (1) Collaboration – which can be understood as the process by which one works together to achieve common goals (Johnson, Haugaløkken, Johnson & Aakervik, 1989). (2) Interaction – which can be understood as what Klev & Levin (2016) calls co-created learning, and which could include facilitating and creating learning opportunities which enable employees to make good decisions developed through increased competence (Klev & Levin, 2016, p. 73). (3) Reflection – which can be linked to action learning (Tiller, 2018) which may involve a development by drawing experiences from one’s own practice (Imsen, 2003). The results are highlighted in chapter 4, and discussed in chapter 5, where the discussion forms around the main topics of learning and management.