Hvilke utfordringer har fire skoleledere i arbeidet med pedagogisk utviklingsarbeid?

Abstract

Gjennom forskning, både nasjonalt og internasjonalt og gjennom styringsdokumenter og satsninger framkommer viktigheten av ledelse tydelig. Det er gjennom utøvelse av god ledelse at den kollektive læringskulturen skal blomstre og bidra til en transformativ ledelseskultur som vises i alle ledd i organisasjonen. Dette studiet har tatt fir seg hvilke utfordringer fire rektorer i en kommunen opplever i arbeidet med utviklingsarbeid. Det er et kvalitativt studie med en fenomenologisk tilnærming. Studiet bygger på forskningsintervju fra fire rektorer i grunnskolen. Studiet bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse der kunnskap og ledelse sees på som sosial konstruert i interaksjonen mellom mennesker. Praksisarkitekturene til Kemmis og Grootenboer er valgt som teoretisk rammeverk og hovedteori. Den teoretiske tilnærmingen er valgt for å belyse hvordan koblingen mellom teori og praksis er av betydning for utøvelse av ledelse. Studiens hovedfunn peker på at ledelsespraksis i de fire skolene kjennetegnes språkets betydning for hvorvidt man klarer å nå mål for utviklingsarbeidet. Studien argumenterer for at en ledelse av utviklingsarbeid krever oversetterkompetanse fra teori til handling og fra materielle forhold utenfor skolen som har betydning for elevens læring. Denne tilnærmingen viser til hvordan språklig tilstedeværelse gjennom samtaler og refleksjon i organisasjonens sayings opprettholder fokus på utviklingsarbeid og hvordan deltakelse i lærernes læring legger til rette for kollektive læringsprosesser, doings. Til slutt kan man spore hvordan ledelse preget av tillit og distribuering av makt har betydning for organisasjonens relatings. Implikasjoner for videre forskning vil være å undersøke hvordan et felles faglig språk vil kunne føre til økt profesjonsutvikling for både ledere og lærere. Nøkkelord: ledelse som praksis, praksisperspektiv på ledelse, praksisarkitekturer,

Through the research, both nationally and internationally and through management documents and initiatives, the importance of leadership becomes clear. It is through the exercise of good leadership that the collective learning culture should flourish and contribute to a transformative leadership culture that is displayed at every stage of the organization. This study has addressed the challenges that four principals in a municipality experience in their work on development work. It is a qualitative study with a phenomenological approach. The study is based on research interviews from four principals in primary school. The study is based on a social constructivist understanding where knowledge and leadership are viewed as socially constructed in the interaction between people. The practice architectures of Kemmis and Grootenboer have been chosen as a theoretical framework and main theory. The theoretical approach is chosen to illustrate how the link between theory and practice is important for the exercise of leadership. The study's main findings point to the fact that management practices in the four schools characterize the importance of the language for whether one can achieve goals for development work. The study argues that a leadership of development work requires translator competence from theory to action and from material matters outside the school that are important to student learning. This approach demonstrates how linguistic presence through conversations and reflection in the organization's sayings maintains focus on development work and how participation in teacher learning facilitates collective learning processes, doings. Finally, one can trace how leadership characterized by trust and the distribution of power has an impact on the organization's relationships. Implications for further research will be to examine how a common academic language could lead to increased professional development for both managers and teachers. Keywords: management as practice, practice perspective on management, practice architectures