| dc.description.abstract | For å redusere vegtrafikk og klimagassutslipp er det satt et nullvekstmål om at all vekst i byenes persontransport skal bli tatt med kollektivtransport, sykkel og gange, sett hele byområdene under ett. Ulike nasjonale og lokale strategier har satt spesifikke mål om hvor høy sykkelandelen skal bli, og vintersykling kan bidra til å nå målene.
Enveisregulert sykkelveg er en del av Vegdirektoratet sitt pilotprosjekt for sykkeltilrettelegging. Dette er en ny utformingsløsning for sykkelanlegg hvor sykkelvegen er regulert i én retning på hver side av vegen, tilsvarende retning som kjørebanen. Sykkelvegen er fysisk adskilt med kantstein fra både kjørebane og fortau, slik at det dannes tre ulike nivåer der trafikantgruppene kan ferdes. Det er skrevet en før- og etteranalyse av pilotprosjektet som finner at den enveisregulerte sykkelvegen fører til betydelige forbedringer for trafikantene, blant annet oppleves det tryggere å sykle på strekningen. Rapporten tar ikke for seg vinterdriftsaspektet ved løsningen, noe denne studien forsøker å belyse. Masteroppgaven tar for seg følgende forskningsspørsmål:
1. Hvilke utfordringer er det knyttet til vinterdrift av sykkelfelt og sykkelveger i bystrøk?
2. Hvordan kan enveisregulert sykkelveg utformes slik at vinterdrift kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte?
Metodene for masteroppgaven er litteraturstudie, kvalitative intervju, observasjon og forslag til forenklet brøytekonsept. Litteraturstudiet fant ulike grunner til at folk ikke velger å sykle på vinteren. Føre, risiko for ulykker, vegtilstand og drift og vedlikehold er ulike grunner til at folk ikke velger å sykle. Økonomi ble trukket frem som en begrensende faktor for vinterdrift. Det ble funnet lite forskning på spesifikk utforming av sykkelanlegg, og det kom frem at drift og vedlikehold i stor grad er erfaringsbasert. Det ble funnet flere studier som pekte på at vinterdriftsaspektet burde bli tatt med tidlig i planleggingsprosessen for nye prosjekter.
Gjennom kvalitative intervju av de tre utvalgsgruppene norske kommuner, fagpersoner og driftspersonell ble det kartlagt utfordringer ved vinterdrift av sykkelanlegg. Utvalgsgruppene ble stilt spørsmål om hovedutfordringer, planlegging og oppfølging ved vinterdrift av sykkelanlegg. I tillegg ble de spurt om erfaringer med vinterdrift av løsningene sykkelfelt og enveisregulert sykkelveg, og generelle erfaringer knyttet til praktisk gjennomføring av vinterdrift. Flere utfordringer gikk igjen under de kvalitative intervjuene. Økonomi kom tydelig frem som begrensende faktor for vinterdriften. Mangel på plass til snølagring og hindringer som skilt og el-sparkesykler ble trukket frem som krevende for de som vinterdrifter. Klima og topografi ble beskrevet som nødvendig å fokusere på under planlegging av nye sykkelanlegg. Valg av utstyr og trafikk fra andre kjøretøy og mennesker var andre faktorer som ble trukket frem. Strengere krav til vinterdrift i form av mer barveg-standard, gikk også igjen som krevende. I forhold til planlegging kom det frem at vinterdrift i større grad enn tidligere blir tatt med i planleggingsprosessen, men at det fortsatt er behov for forbedring. Det var noen som trakk frem at det kan være person- og prosjektavhengig i hvor stor grad vinterdrift blir involvert tidlig i prosessen. Sykkelfelt ble trukket frem som en bedre egnet løsning for vinterdrift enn enveisregulert sykkelveg. For smale sykkelfelt er derimot uheldig da det samles opp mengder med snø og slaps i arealet.
Under observasjon av et caseområde med sykkelfelt og et caseområde med enveisregulert sykkelveg ble det kartlagt flere utfordringer knyttet til vinterdrift. Vegtilstanden til sykkelanleggene ble vurdert og gitt karaktervurdering mellom 1 for svært dårlig og 6 for særdeles bra. I tillegg ble det lagt merke til hvor fotgjengere og syklister beveget seg, hvor snøen ble liggende og om strekningene opplevdes attraktive for syklister på en vinterdag. Totalt sett ble strekningen med enveisregulert sykkelveg vurdert til noe bedre vegtilstand enn strekningen med sykkelfelt. Noen av utfordringene som gikk igjen under observasjon av sykkelfelt var at det lå samlet opp mye slaps og snø i sykkelfeltene og at fortausparkeringen på deler av strekningen gjorde det også vanskelig å komme til med brøytemaskinene. For den enveisregulerte sykkelvegen ble det under observasjon registrert at kun deler av bredden til sykkelveg og fortau ble brøytet, i tillegg til at det lå oppsamlet brøytet snø inntil hindringer som skilt og lysmaster. Fortauene var jevnt over dårligere brøytet enn sykkelvegen, og det lå snøranker mellom de to arealene. For begge de to caseområdene manglet det plass til snølagring.
Gjennom forslaget til forenklet brøytekonsept blir to konsepter for vinterdrift av enveisregulert sykkelveg lagt frem. Det blir også gitt noen anbefalinger for gjennomføring av vinterdrift for strekninger med enveisregulert sykkelveg, basert på resultater og diskusjon i oppgaven. Blant annet burde man fokusere på koordinering mellom driftsenheter, man burde unngå hindringer, bruke utstyr med tilpasset bredde.
Basert på resultater og diskusjon i denne studien ble det kommet frem til noen anbefalinger for utforming av enveisregulert sykkelveg. For å ta hensyn til utstyr som brukes i dag anbefales det å utvide breddekravet for enveisregulert sykkelveg fra 2,2 meter til 2,5 meter. Det virker hensiktsmessig å beholde 4 cm kantstein mellom sykkelveg og fortau, slik at vinterdrift med kost kan gjennomføres uten fare for skade på utstyr og kanstein. I forhold til vinterdriftsstandard anbefales det å legge til rette for samme standard for sykkelveg og fortau. Løsningen med enveisregulert sykkelveg er mer krevende enn sykkelfelt for gjennomføring av vinterdrift, og det vil være nødvendig å vurdere driftsmessige vurderinger opp mot brukerperspektivet ved eventuell innføring av løsningen. | |
| dc.description.abstract | In order to reduce road traffic and greenhouse gas emissions, a zero-growth target has been set. The goal states that all growth in urban passenger transport will be transferred to public transport, cycling and walking, within the entire urban area. Different national and local strategies have set specific goals for the bicycle share, and winter cycling can help achieve these goals.
A one-way raised cycle track is a part of The Norwegian Public Roads Administration’s pilot project for bicycle facilitation. This is a new design solution for bicycle facilities, where the cycle track is regulated in a single direction on each side of the road. The cycle track is physically separated by curbs from both lanes and sidewalks, which results in three different levels for the road user groups. A before- and after-study has been written about the pilot project and found that the one-way raised cycle track leads to improvements for road users. Among other things, it felt safer to cycle. The report does not address the winter operation aspects of the design solution, which this study has examined. The following research questions were formulated:
1. What challenges are related to the winter operation of bike lanes and bike paths in cities?
2. How can one-way raised cycle tracks be designed so that winter operations can be implemented appropriately?
The methodological approaches for this study are literature study, qualitative interviews and a simplified concept of winter operation. In the literature study, it was found several reasons why people do not cycle in the winter. Road conditions, risk of accidents, maintenance and operation were found as various reasons why people do not choose to cycle. The economy
was also highlighted as a limiting factor for winter operations. Little specific research was found on the design of bicycle facilities. Operation and maintenance seem to be largely experience-based, due to the lack of specific literature. It was found several studies indicating that the winter operation aspect should be included early in the planning process for new projects.
Through qualitative interviews of a sample consisting of the three groups Norwegian municipalities, professionals and operating personnel, challenges for winter operation of bike facilities were surveyed. They were asked about the main challenges, the planning phase and follow-up during the winter operation of bicycle facilities. In addition, they were asked about experiences with winter operation of bicycle lanes and one-way raised cycle tracks, and their general experiences related to the practical implementation of winter operation. Several challenges were found during the qualitative interviews. The economy emerged as limiting for winter operations. Lack of space for snow storage and obstacles such as signs and electric scooters were highlighted. Climate and topography were described as important focus areas when planning new bicycle facilities. Equipment and traffic from other road users were other factors that were highlighted. Stricter requirements for winter operation because of higher road standards were also demanding.
In terms of planning, it emerged that winter operation is, to a greater extent than before, included in the planning process, but there is still room for improvements. The same room for improvement was mentioned about the operational phase. Bicycle lanes were described as a better solution for winter operation than one-way raised cycle tracks. Too narrow bicycle lanes are unfortunate as snow and sludge accumulate in them.
Under the observations of the two areas, it was mapped several challenges related to winter operation. The road condition for the bicycle facilities was rated between 1 for very poor and 6 for particularly good. It was also noticed where the pedestrians walked and cyclists cycled, where snow was deposited and if the sections were perceived as attractive on a winter day. In total, the section with one-way raised cycle tracks was considered a better road condition than the section with bike lanes. Some of the challenges that recurred during the observation of bicycle lanes were that snow and slush were collected in the paths, and the sidewalk parking made removal of snow difficult. Under the observation of the one-way raised cycle tracks, it was recurring that only parts of the width of the cycle tracks and sidewalks were operated. It was also accumulated snow piles next to obstacles. Both areas were lacking space for snow storage.
In the simplified concept of winter operation, two concepts for winter operation of one-way raised cycle tracks were presented. Some recommendations were also given for the implementation of winter operations for sections with one-way raised cycle tracks, based on the results and discussion in this study. Some of the recommendations were to focus on coordination between operation units, avoid obstacles and use suitable equipment.
Based on results and discussions in this study, some suggestions for designing one-way raised cycle tracks were found. Considering the equipment used today, it is recommended to increase the requirements for the one-way raised cycle track from 2,2 m to 2,5 m. Also, the curb between the cycle track and sidewalk is recommended to keep at 4 cm, to make sure the winter operation can be implemented without danger of damaging curbs or equipment. Concerning winter operating standards, it is recommended to facilitate the same standard for cycle tracks and sidewalks. The one-way raised cycle track is more demanding during winter operation, and it will be necessary to assess the operation and the user perspective against each other when implementing the design solution. | |
