Hvordan påvirker Nye metoder, som et prioriteringsverktøy, spesialisthelsetjenesten? En deskriptiv kartleggingsstudie av legemiddelkostnader i Helse Midt-Norge RHF

Abstract

Bakgrunn: I Norge brukes Nye metoder som et prioriteringsverktøy for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Metodene som inneholder legemidler (legemiddelmetoder) er ofte nye og innovative, og kan påføre spesialisthelsetjenesten store kostnader. Hensikten med oppgaven er å kartlegge hvilke beslutninger Nye metoder har gjort på legemiddelområdet, og hvilke konsekvenser beslutningene har hatt på legemiddelkostnadene i Helse Midt-Norge (HMN) i tidsperioden 2014-2020. Videre vil oppgaven undersøke om det er systematiske forskjeller mellom helseforetakenes (HF-ene) legemiddelkostnader og i hvilken grad legemidlene som ble besluttet innført er implementert ved HF-ene.

Metode: Datagrunnlaget var basert på legemidler (legemiddelmetoder) som ble besluttet innført av Nye metoder i tidsperioden 2014-2020. Legemiddelkostnadene ble hentet ut fra SLS (Sykehusenes Legemiddelstatistikk) som netto innkjøpsverdi for både HMN og HF-ene. Legemiddelkostnadene ble justert for prisvekst og antall pasienter. Behandlingsområdene kreft og multippel sklerose (MS) ble brukt for å undersøke utviklingen av legemiddelkostnadene innen mer avgrensede områder.

Resultater: Antall legemiddelmetoder som ble godkjent av Nye metoder økte fra 7 i 2014 til 48 i 2019, med en liten reduksjon til 36 i 2020. Der de totale legemiddelkostnadene for HMN doblet seg i perioden 2014-2020, ble kostnader knyttet til legemidlene besluttet innført av Nye metoder 15-doblet. Kostnader for legemidlene som ble besluttet innført utgjorde 4 % av de totale legemiddelkostnadene i 2014, men hele 31 % i 2020. Etter justering for prisvekst var 75 % av stigningen i legemiddelkostnader fra 2014 til 2020 knyttet til legemidlene som ble besluttet innført.

Innførte legemiddelmetoder mot kreft utgjorde over halvparten av de innførte legemiddelmetodene i tidsperioden 2014-2020 og 2/3 av legemiddelkostnadene til innførte legemidler i 2020. For forebyggende MS-behandling økte legemiddelkostnadene fram til 2017, men etter det har de sunket.

Ved både Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og Helse Møre og Romsdal HF (HMR) utgjorde legemidlene som ble besluttet innført størst andel av de totale legemiddelkostnadene på henholdsvis 36 % og 35 % i 2020. Dette utgjorde hele 9 prosentpoeng mer enn St. Olavs hospital HF (STO) i det samme året (27%). STO hadde et større pasiententantall og høyere legemiddelkostnader per pasient enn HNT og HMR. HF-ene hadde en økning i legemiddelkostnader ved MS-behandling frem til 2018, men deretter stabiliserte disse legemiddelkostnadene seg ved STO og HNT mens de sank ved HMR.

Konklusjon: Legemiddelmetodene har gjennomgått en faglig og helseøkonomisk vurdering gjennom vurdering i Nye metoder, hvor legemiddelmetodene som ble besluttet innført har vist seg i å være kostnadseffektive. Beslutningene som tas av Nye metoder har trolig bidratt til at de totale legemiddelkostnadene har vært lavere enn dersom hver enkelt lege kunne forskrive et legemiddel uten en nasjonal vurdering av dokumentert effekt og prisanbud. Andel kostnader knyttet til innførte legemidler har økt gjennom tidsperioden og har trolig gitt RHF-et kontroll på en del av legemiddelkostnadene og kostnadsveksten som medfører.

Background: The National System for Managed Introduction of New Health Technologies in Norway (called Nye metoder) was established to evaluate the eligibility of new healthcare technologies in the specialist healthcare service. New healthcare technologies are often innovative and costly. The purpose of this thesis is to map out new technologies with medicine that were introduced by Nye metoder, and how they affected the medicine expenses for the Central Norway Regional Health Authority (HMN) in the timeframe 2014-2020. In addition, this thesis will explore if there are differences in medical expenses between the different Health Authorities (HF) and to what extent the new medicines were introduced at the local HA. Materials and methods: The data were collected from the medicines that were introduced by by Nye metoder in the time period 2014-2020. The medical expenses were collected as net purchased value from SLS (the hospital's statistics of drugs). The expenses were adjusted for the inflation and the number of patients. Medication to treat cancer and multiple sclerosis (MS) were used to analyse the changes in expenses in more detail.

Results: The number of new healthcare technologies with medicines introduced by Nye metoder increased from 7 in 2014 to 48 in 2019, but had a small reduction down to 36 in 2020. The total medicine expenses related to medicines expenses doubled in the timeframe at HMN, but the expenses related to medicines introduced by Nye metoder were increased 15 foldt. They increased from 4 % in 2014 to 31% in 2020. After adjusting for inflation, 75 % of the increased expenses were related to the newly introduced medicine technologies.

The medical technology for cancer made up over half of all the different technologies that were introduced in the time period 2014-2020, and ⅔ of the medicine expenses for introduced medicines in 2020. The medicine expenses for a preventative MS-treatment increased up until 2017, before the price started falling again.

Of the total medicine expenses linked to introduced medicines, Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) and Helse Møre og Romsdal HF (HMR) shared the largest part with 36% and 35% respectively in 2020. This made out a total of 9 percentage points more than St. Olav Hospital HF (STO) the same year (27%). STO had a higher number of patients and a higher cost of medicine/medical expense per patient than HNT and HMR. The HA had a slight rise in the cost of medicine for the MS treatment up until 2018. At this point the medical cost stabilised at STO and HNT, and were lowered at HMR.

Nye metoder has conducted an assessment of the medical tecnologies, where the medical tecnologies that were introduced were shown to be mainly cost effective. It is believed that the decisions made by Nye metoder are a contributing factor to the fact that the total medicine expenses is lower than if doctors independently could prescribed medicines without a national assessment of the documented effect and the set price. Without the assessment there could be a risk of poor cost efficiency that could seriously harm the patients and the RHF. The cost for importing new types of medicines are rising, and this is believed to have contributed to the control the RHF has over the cost of the medicine and the price growth that follows.