Hva er norske farmasøyters og farmasistudenters kunnskap om og holdninger til genetiske og farmakogenetiske testing?

Abstract

Bakgrunn: Gentesting er i dag billigere, raskere og mer tilgjengelige enn de har vært noen gang tidligere, en genetisk revolusjon har ført til dette. Fremtidens apotektjenester kan inneholde både tilbud om genetisk og farmakogenetisk testing, og i den forbindelsen vil farmasøytenes kunnskap innen dette feltet være av stor betydning. Apotekene har en unik oversikt over pasientens legemiddelbruk, noe som gir farmasøytene mulighet til å veilede pasientene om legemidler og bruken av disse slik at behandlingen i økende grad tilpasset den enkelte person, slik at en mer presis og målrettet behandling kan tilbys.

Hensikt: Målet med denne studien var å kartlegge norske farmasøyters og farmasistudenters kunnskap om og holdninger til genetisk og farmakogenetisk testing og bruk av farmakogenetikk i en pasientnær setting.

Metode: En kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode, ́ ́mixed-methode ́ ́ ble brukt for å få helhetlig kunnskap om dette temaet. Den kvantitative delen av studien omfatter en spørreundersøkelse sendt til 3493 farmasøyter og 548 farmasistudenter som var medlemmer av NFF. Den kvalitative delen omfatter intervju av 18 farmasøyter ved seks ulike apoteker av knyttet til fem forskjellige eiere. Beskrivende og sammenlignende analyser ble brukt i dataanalysen.

Resultater: 339 farmasøyter og 26 farmasistudenter deltok i spørreundersøkelsen og 18 farmasøyter deltok intervju. 45.8% av deltakerne i spørreundersøkelsen og 56 % av intervjuobjektene hadde gjennomgått utdanning/opplæring knyttet til farmakogenetikk i studietiden eller senere, 47.7 % av deltakerne i spørreundersøkelsen og 61% av intervjuobjektene hadde brukt kunnskap om farmakogenetikk i forbindelse med rådgivning om riktig og trygg bruk av legemidler, og 23.0% av deltakerne i spørreundersøkelsen og 86% i intervjuobjektene hadde gitt råd til pasienter basert på farmakogenetiske resultater på sin arbeidsplass. Resultatene fra spørreundersøkelsen og intervjuene ga mange sammenfallende svar, men varierte også på noen områder. Totalt 52.2% av studiedeltakerne oppga at de ikke hadde noe kjennskap til DTC-genetisk testing.

Konklusjon: Uansett utdanningsbakgrunn og nåværende arbeidsstilling hadde de fleste farmasøytene og farmasistudentene positiv holdning til genetikk og farmakogenetikk. Likevel oppgav de fleste deltakere at de hadde liten eller ingen kunnskap om farmakogenetikk og DTC-genetisk testing. Behovet for mer opplæring i genetisk og farmakogenetisk testing kom tydelig frem i denne studien.

Background: Today, genetic testing is cheaper, faster and more accessible than ever before due to the recent genetic revolution. The future pharmacy services may include both genetic and pharmacogenetic testing, and which in turn leads to an increased need for knowledge on this matter among pharmacists. The pharmacies have a unique overview of the patient ́s drug use, which gives pharmacists the opportunity to guide patients about medicines and it ́s use so that the treatment is increasingly adapted to the needs for each individual and other biological conditions in order to provide that a more precise and targeted treatment.

Aim: The purpose of this study was to assess Norwegian pharmacists ́ and pharmacy students’ knowledge of and attitude towards genetic and pharmacogenetic testing and the use of pharmacogenetics in a patient centered setting.

Methods: Combination of quantitative and qualitative method, ́ ́mixed-methode ́ ́ has been used to get comprehensive knowledge on this topic. As a quantitative study, a questionnaire was distributed to 3493 pharmacists and 548 pharmacy students who were members of NFF, As a qualitative study, 18 pharmacists at six different pharmacies of five different ownerships were interviewed. Descriptive and comparative analyzes were used in the data analysis.

Results: 339 pharmacists and 26 pharmacy students participated in the survey and 18 pharmacists participated in the interviews. 45.8 % in the survey group and 56 % in the interview group had undergone education or training related to pharmacogenetics during their studies or later, 47.7 % in the survey group and 61 % in the interview group had used knowledge of pharmacogenetics when counselling on the correct and safe use of drugs. 23.0 % of the participants in the survey group and 86 % in the interview group had given advice to patients based on pharmacogenetic results in their workplace. The results from the survey and the interviews were very similar in many areas, but varied in others. A total of 52.2 % of the study participants reported to have no knowledge of DTC-genetic testing.

Conclusion: Regardless of educational background and current work position, most pharmacists and pharmacy students had a positive attitude towards genetics and pharmacogenetics. However, most of the participants had little knowledge of pharmacogenetics and DTC-genetic testing. The need for more training and education in genetic and pharmacogenetic testing became evident in this study.