Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWaagsbø, Bjørn
dc.contributor.advisorBergene, Elin Høien
dc.contributor.authorSlupphaug, Helle
dc.date.accessioned2021-09-25T16:34:03Z
dc.date.available2021-09-25T16:34:03Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57707121:51776656
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2783285
dc.description.abstractUrinveisinfeksjoner (UVI) er blant de vanligste bakterielle infeksjonene og er årsak til en betydelig andel av antibiotikaforbruket i Norge. Over halvparten av alle kvinner vil gjennomgå én eller flere tilfeller av UVI i løpet av livet. Betydelige ressurser kreves for optimal behandling og for å unngå komplikasjoner. Økende forekomst av antibiotikaresistens er et globalt folkehelseproblem, og truer nå måten vi kan håndtere disse infeksjonene på i fremtiden. Kunnskap om virulensfaktorer, resistensmønster og reduksjon i unødig antibiotikaforskrivning er blant de viktigste virkemidlene vi har for å bremse denne utviklingen. I denne masteroppgaven har vi undersøkt forhold omkring diagnostisering og behandling som kan bidra til å øke kunnskapen omkring antibiotikabruk ved UVI. Via manuell, retrospektiv gjennomgang av journaler ble 103 pasienter med anført ICD-10 kode N10, N30.0 eller N39.0 inkludert i studien. Pasientene hadde mottatt antibiotika for dyrkningspositiv, monomikrobiell UVI ved ordinært sykehusopphold på St. Olavs hospital, Trondheim eller Medisinsk avdeling, Orkdal i perioden 01.01.2019 – 30.06.1019. Vi har undersøkt hvilke bakterier som dominerer ved samfunnservervet UVI behandlet i sykehus. Vi har kartlagt bakterienes resistensmønster og belyst problemstillinger knyttet til empirisk antibiotisk terapi. Vi har også foretatt sammenlignende analyser med relevant litteratur og evaluert behandlingen opp mot Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus. Vi fant blant annet at flere pasienter ikke mottok adekvat antibiotisk terapi. 38.6% av Escherichia coli-isolatene var resistente mot ampicillin. Resistensbestemmelse var ikke mulig hos en betydelig andel av pasientene grunnet forurenset urinprøve. Våre resultater viser også at vurderinger omkring infeksjonsforløp er mangelfullt dokumentert for en stor andel av pasientene. Vi finner at det er et forbedringspotensial omkring rutiner for mikrobiologisk prøvetaking og dokumentering av infeksjonsforløp i journal. Resistensbestemmelser og terapianbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus bør være førende for terapivalg ved UVI.
dc.description.abstractUrinary tract infections (UTIs) are among the most common bacterial infections and mediate a significant proportion of antibiotic consumption in Norway. More than half of all women will experience one or more episodes of UTI during their lifetime. Increasing prevalence of antibiotic resistance is a global public health problem and is now threatening the way we can deal with these infections in the future. Mapping of virulence factors, resistance patterns and avoidance of unnecessary antibiotic prescriptions are important measures to curb this development. In this master’s thesis we have elucidated issues that may increase knowledge regarding diagnosis and treatment of UTI. Through manual, retrospective review of medical records, 103 patients with indicated ICD-10 code N10, N30.0 or N39.0 were included in this study. The patients had received antibiotic therapy for culture positive, monomicrobial UTI during regular stay at St. Olavs hospital, Trondheim or Orkdal hospital, during the period 01.01.2019 - 30.06.1019. In this master's thesis we have examined which bacteria dominate in community-acquired UTIs treated in hospitals and their resistance patterns. Furthermore, we have elucidated issues related to empirical antibiotic therapy and conducted comparative analyzes with relevant literature. We have also quality-assessed the treatment against recommendations in the National Professional Guidelines for Antibiotic Use in Hospitals. We found that several patients did not receive adequate antibiotic therapy. 38.6% of Escherichia coli isolates were resistant to ampicillin. Resistance determination was not possible in a significant number of patients due to urine sample contamination. Assessments of the course of disease are poorly documented for a large proportion of the patients. We conclude that therapy recommendations in the National Academic Guideline for Antibiotics in Hospitals should still aid therapy selection regarding UTI. Procedures for microbiological sampling should furthered consolidated, and resistance patterns should be the guiding principle for further antibiotic therapy.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleUrinveisinfeksjoner ved St. Olavs hospital HF
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel