Endringer i bruk av antiepileptika i Skandinavia og Norge (2006-2017/18) med fokus på barn og unge

Abstract

Bakgrunn: I dag finnes det om lag 27 ulike antiepileptika under ATC-koden N03A på markedet i Skandinavia. Bruk av disse hos barn og unge er lite undersøkt. Skandinaviske reseptregistre kan brukes til å kartlegge legemiddelbruk over tid i ulike pasientgrupper i befolkningen. Hensikten med denne studien er å undersøke endringer i forbruk av antiepileptika det siste tiåret i Skandinavia, og belyse ulike aspekter i bruk av de enkelte legemidlene i Norge med hovedvekt på barn og unge. Metode: Studien er en deskriptiv populasjonsbasert farmakoepidemiologisk undersøkelse fra reseptregistrene i Skandinavia og Norge, 2006-2017/18. Relevante uttrekk ble utført i norsk, svensk og dansk reseptregister for å studere bruk av antiepileptika i befolkningen i bestemte tidsperioder. Variablene inkluderte alder, kjønn, år, ATC-koder, antall brukere og befolkningsgrunnlag. Variable som spesifikke refusjonskoder var tilgjengelig kun for Norge fra den interne databasen til det norske Reseptregistret. Spesielle antiepileptika som brukes i smale pasientgrupper ble definert som etosuksimid, sultiam, rufinamid, stiripentol og klobazam (N05BA09). Alle data var pseudonymisert og tillatelse til å bruke relevant datamateriale ble gitt av Folkehelseinstituttet. Resultater: Økning i ett års prevalens for hele befolkningen ble observert for alle de tre landene fra 1,6-1,8 % siden 2006 til 3,2 % i 2017 for Danmark og 2,5 % for Norge og Sverige. Antall brukere av antiepileptika hos barn og unge (0-19 år) i Skandinavia var stabilt i gjennomsnitt på 4,5-4,9 per 1000 unge i løpet av 10-års perioden. Lamotrigin, valproat og levetiracetam var de tre hyppigst brukte antiepileptika. Antall brukere av de fem spesielle antiepileptika i barnepopulasjonen til sammen utgjorde ca 0,7/1000 i Norge i 2017 (15%). Antiepileptika hos barn og unge i Norge brukes hovedsakelig mot epilepsi, og utgjorde ca 85% av totalt forbruk på blå resept i 2018. Det ble observert en 3-foldig økning for det uregistrerte preparatet klobazam mot epilepsi blant barn og unge i Norge. Antall kvinner i fertil alder som bruker valproat uavhengig av indikasjon på blå resept har gått ned med 21% fra 2009 til 2018, i tråd med hva som kan forventes på grunn av restriksjoner. Konklusjon: Forbruket av antiepileptika har økt i hele befolkningen det siste tiåret i Skandinavia. Data fra reseptregistrene viser at trenden er lik mellom landene. Det har vært uforandret jevnt forbruk blant barn og unge i Skandinavia. Bruk av antiepileptika ved andre indikasjoner enn epilepsi blant disse utgjør en liten andel av det totalet forbruket. Kunnskap om bruk av legemidler og endringer i bruk i den pediatriske populasjonen bidrar til bedre pasientsikkerhet.

Background: There are around 27 different antiseizure medications with the ATC-code N03A available on the market in Scandinavia. The use of these drugs in the pediatric population is poorly investigated. Scandinavian prescription databases may be used to study changes in utilization of drugs over time in different patient groups. The purpose of this study was to investigate changes in the use of antiseizure drugs in Scandinavia over the past decade and to elucidate various aspects of the use of specific drugs in Norway with focus on children and adolescents. Method: The study is a descriptive population-based pharmacoepidemiological study using data from prescription databases in the Scandinavian countries, 2006-2017/18. Relevant information was retrieved from the Norwegian, Swedish and Danish prescription databases to study the use of antiseizure medications in the population for specific periods of time. Variables included age, gender, year, ATC-codes, number of users and population numbers. Details of specific reimbursement codes were available only in Norway. Special antiseizure medications which are used in narrow patient groups were defined as ethosuximide, sulthiame, rufinamide, stiripentol and clobazam (N05BA09). All data were pseudonymized and access was provided by the Norwegian Institute of Public Health. Results: An increase in the annual prevalence for the whole population was observed for all three countries from 1.6-1.8% since 2006 to 3.2% in 2017 for Denmark and 2.5% for Norway and Sweden. The number of users in children and adolescents (0-19 years) in Scandinavia was unchanged, on average 4.5-4.9/1000 adolescents over the decade. Lamotrigine, valproate and levetiracetam were the three most commonly used antiseizure drugs. The number of users of five special antiseizure medications in the child group accounts for approximately 0.7/1000 in Norway in 2017 in total (15%). Antiseizure medications with reimbursed prescriptions in children and adolescents in Norway are used mainly for epilepsy and account for around 85% of the total reimbursed use in 2018. A 3-fold increase in use of the unlicensed drug clobazam in epilepsy was observed in children and adolescents in Norway. The number of women of childbearing potential using valproat regardless of indication from reimbursed prescriptions has decreased by 21% from 2009 to 2018, due to what can be expected because of restrictions. Conclusion: Utilization of antiseizure medications has increased in the whole population in Scandinavia over the past decade. Data from the prescription databases show that the trend in use is similar between countries. Drug utilization in children and adolescents in Scandinavia remains unchanged. The use of antiseizure medications in indications other than epilepsy in children accounts for a small proportion of the total consumption. Knowledge of drug use and changes in use in the pediatric population contributes to a better patient safety.