"I eventyrenes land, hvor alt er gjort af det skinnende sølv." Naturen i Eivind Astrups Blandt Nordpolens Naboer (1895).

Abstract

Denne oppgaven tar for seg naturfremstillingen av polarforfatteren Eivind Astrups (1871-1895) Blandt Nordpolens Naboer (1895). Oppgaven er bygget opp ved å bruke noen eksisterende perspektiver innen reise- og polarlitteratur. Formålet er å trekke frem det jeg mener er et underspilt tema i polarlitteraturen, nemlig fremstillingen av naturen. I oppgaven har jeg derfor hentet frem utvalgte tekstpassasjer der naturmotivet står sentralt og analysert innholdet mot andre naturskildringer, sett opp mot samtidig polarlitteratur og perspektiver fra forskningen. Oppgaven viser hvordan naturen hos Astrup har en rekke underdimensjoner, som strekker seg lengre enn naturen som kun en vakker størrelse. Naturen fremstilles både som noe som gir livskraft, men også mentale kompliserte opplevelser, og viser seg dermed som en tosidig variabel. Den når likevel et utspring i en estetisk form og er dypt koblet til Astrups lengsel etter det autentiske naturlivet. Naturskildringene som analyseres er hentet fra alle deler av Astrups bok, for å gi en allsidig og bred tilnærming til teksten. De utvalgte naturpassasjene sammenlignes deretter med utdrag fra de samtidige polarforfatterne Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, samt forskning som analyserer deres litterære bidrag, med noen perspektiver fra forskning som også inkluderer Hjalmar Johansen. Dette utgjør riktignok mindre deler av oppgaven, ettersom det allerede er forsket en del på de andre polarforfatterne. Større deler av oppgaven dykker derfor inn i Astrups litteratur, der jeg forklarer hvordan Blandt Nordpolens Naboer har sterke tilknytninger til pastoral og sublim naturskriving, med naturlyriske tendenser i sentrum. Sammenligningene med de samtidige polarforfatterne gjøres for å vise hva Astrup kan tilby, i motsetning eller i tillegg til, annen polarlitteratur. Dermed kommer vi til å se at Astrup skriver seg inn i en tradisjon som ligger nærmest urørlig i flere tiår fra bokas publikasjon i 1895, som i seg selv er et argument for å løfte Astrup ut av skyggen. Kjernen i oppgaven er naturens dynamikk og dens representasjon hos Astrup. På veien må vi se på forholdet mellom sivilisasjon, lengsel og motiv, med natur og menneske i sentrum, skrevet i et reise- og polarlitterært perspektiv.