• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

”Jæ prater bræiest på mandager og finest på fredager”: en sosiolingvistisk studie av talemålsvariasjon blant unge i Eidsvoll.

Rasmussen, Karoline Marie
Master thesis
Thumbnail
Åpne
no.ntnu:inspera:54845176:5061644.pdf (7.933Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2781861
Utgivelsesdato
2020
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for språk og litteratur [1965]
Sammendrag
Hensikten med denne studien har vært å se på språklige forhold blant ungdom i Eidsvoll

kommune, både konkrete språklige realiseringer og holdninger og oppfatninger til egen dialekt

og dialektvariasjon. Jeg har forsøkt å tegne et tydelig bilde av den talemålsvariasjonen som fire

informanter fra Eidsvoll byr på, hvordan individene i området stiller seg til denne variasjonen,

samt hvilke forklaringsmodeller som kan ligge til grunn. Teorier om språk og sted har vært

sentrale holdepunkt for drøftingene mine, i tillegg til informantenes egne oppfatninger om den

opplevde, språklige tilværelsen. Avslutningsvis har jeg sett de språklige forholdene i lys av

oslomålets trekkraft. Formålet med prosjektet har aldri vært å gi en konkret eller spesifikk

konklusjon med to streker under svaret. Jeg har på best mulig måte lagt frem en oversikt over

noen forhold som kan bidra til å kaste lys over et sted som har gjennomgått store

samfunnsendringer, og som har blitt lite forsket på innenfor den sosiolingvistiske

vitenskapsdisiplinen.

Det empiriske materialet i prosjektet er hentet fra totalt tolv dybdeintervjuer med fire

unge eidsvollinger på henholdsvis 18 og 19 år. To av informantene var bosatt i bygda ved

intervjutidspunkt og to av dem hadde nylig flyttet for seg selv. Samtlige av informantene ble

observert i tre intervjukontekster hver med samtalepartnere av ulik dialektal bakgrunn, nærmere

bestemt Oslo og Eidsvoll. Kontekstene fungerte videre som forutsetninger for å kartlegge

språklig tilpasning og variasjon. Analysene mine har vært både kvantitativt og kvalitativt

baserte. Den kvantitative analysen har gjort at jeg har fått en bredere oversikt over den språklige

variasjonen på intra- og interindividuelt nivå, og den kvalitative analysen har bidratt til å gi meg

en dypere forståelse av individenes subjektive erfaringer og opplevelser av egen språklige

virkelighet.

På grunnlag av analysene har jeg funnet at talemålet til ungdom i Eidsvoll karakteriseres

av en bred talevariasjon, riktignok dersom man tar som utgangspunkt at det foregår en

homogeniserings-, nivellerings- og standardiseringsprosess i området. Informantene veksler

mellom eidsvollsvarianter og oslovarianter innad i de ulike kontekstene, men også i

situasjonsskiftene. Det ser ut til at denne måten å variere på fortoner seg som en

nøytraliseringsstrategi, og at talemålet i Oslo fungerer som norminstans fordi det har høy

prestisje og aksept. Individene har høy språklig bevissthet, og bruker denne bevisstheten om

språklige forhold til å konstruere individuell identitet og tilhørighet.
 
 
 
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit