Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOla Lædre
dc.contributor.authorUlrik Hansen
dc.date.accessioned2021-09-22T16:01:09Z
dc.date.available2021-09-22T16:01:09Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80598430:46706098
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2780443
dc.description.abstractI moderne prosjekteringsprosesser vil en, i større eller mindre grad, måtte forholde seg til Bygnings Informasjons Modellering (BIM). Hvor omfattende bruken av BIM er vil variere, men de fleste aktører vil påvirkes. I en tid hvor stadig flere entreprenører får ansvar for prosjekteringsprosessen, stilles det derfor høyere krav til deres BIM-kompetanse. Modellmodenhetsindeks (MMI) ble publisert som et rammeverk som kunne forenkle planlegging og kontroll av BIM-baserte prosjektering. Rammeverket baserer seg på hvordan en kan kommunisere modenhetsutviklingen av BIM-modellers innhold. Dette gjøres ved å indeksere BIM-modeller med predefinerte modenhetsnivåer som beskriver informasjon- og geometrimodenhet. MMI er et relativt nytt rammeverk, og det er fremdeles få som praktiserer det på prosjekter. Det er gjort få studier som sier noe om hvordan bruken av MMI er, og hvilke forutsetninger som må være til stede. Denne studien ser derfor på hvordan MMI er benyttet av en førstegangsbruker. Hensikten med oppgaven er å dokumentere bruk av MMI, og å avdekke hva som burde videreføres og videreutvikles til senere prosjekter. Denne informasjon innhentes ved å gjennomføre studier som skal svare på rapportens forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er: 1. Hvordan benyttes modellmodenhetsindeks? 2. Hvilke styrker og svakheter er det med bruken av modellmodenhetsindeks? 3. Hvordan bør modellmodenhetsindeks brukes i fremtidige prosjekter? Rapportens informasjon- og datainnhenting er gjort gjennom en litteraturstudiet og en casestudie tilknyttet et leilighetsprosjekt hos Øksnes Entreprenør. Gjennom casestudiet er det innhentet kvalitativ empiri fra syv semistrukturerte intervjuer, dokumentstudier og 16 deltagende observasjoner. I løpet av studiet har forfatter vært ansatt hos entreprenøren, noe som har gjort tilgangen til kilder lettere. Det har derimot medført at forfatter må være mer bevisst over ulike bias ved innhenting av empiri. Funnene viser at MMI benyttes som et kommunikasjonsverktøy fremfor et planleggingsverktøy. Intervjupersonene mener at involveringsstrategi har medført inadekvat opplæring, forankring og planlegging av MMI. Av modenhetsnivåene har prosjekteringsledelsen kun benyttet nivåene som anses nødvendige for å fullføre prosjekteringen. Videre viser resultatet at prosjektet er delt inn i geografiske soner for å skape bedre oversikt. Denne inndelingen viser seg å være velegnet for å strukturere prosjekteringsmøtene. Oppnåelsen av nye modenhetsnivåer skjer sporadisk, og det kommuniseres gjennom erklæringer og målinger. Funnene viser begrenset kontroll og re-planlegging, noe som intervjupersoner erfarer skyldes manglende planlegging. Det er gitt et forslag til bruksflyt om hvordan MMI burde planlegges, utføres, kontrolleres og re-planlegges (PDCA). Denne er basert på en oppsummerende konklusjon innenfor de respektive punktene. Last Planer System og PDCA er sentrale elementer som burde benyttes ved planlegging av MMI. Videre er det utarbeidet en ny form for prosjektinndeling kalt «kombinasjonsinndeling». Denne kombinerer soner og tekniske systemer ved å benytte prosjektnedbrytningsstruktur. Det er også viktig med analyse av MMI-nivåenes kompleksitet. Enkelte nivåer behøver tettere oppfølging og kategoriseres som iterative prosesser. Til slutt er det viktig å tidfeste modenhetsutvikling. Dette er et viktig steg for å etablere fremdriftsplaner som kan kontrolleres, og ved behov, korrigeres.
dc.description.abstractBuilding information modeling (BIM) impacts design participants in modern design processes. The extent of the impact of BIM will vary, but every participant will be affected. Today, Norwegian contractors are more involved in design management due to the increase of Design-Build contracts in Norway. This has lead to higher demands of knowledge regards to managing designs with BIM. The Model Maturity Index (MMI) was launched as a framework to simplify planning and control of BIM-based design. The framework uses pre-determined indexes to categorize the maturity of BIM-models information and geometry content. MMI is relatively new, and there are few users that have adopted the framework. There are conducted few studies that show how MMI is used and which preconditions that must be present. This study explains how MMI is used by a first-time user. The aim of this study is to document the actual usage and to clarify what usage should be continued and further developed for later projects. Information is gathered with the objective of answering the pre-defined research questions (RQ’s). The RQ’s are: 1. How is the model maturity index used? 2. What are the strengths and weaknesses of using model maturity index? 3. How should model maturity index be used in future projects? The collection of information and data is done by conducting a literature study, and a case study associated with an apartment project at Øksnes Entreprenør. Through the case study, is collected from seven semi-structured interviews, documents, and 16 observations as participant. At the time of study, the researcher was employed at the contractor, which made it easier to access data sources. However, due to the role in the company, the researcher had to be aware of biases while collecting data. Results shows that MMI is used more as a framework for communication rather than planning. The interview objects claims that chosen strategy for involvement has led to inadequate training, anchorage and planning of MMI. The design management has chosen to use only the maturity indexes which were considered necessary to complete the design. The project is divided into geographical zones to create a better view of design works. This division turns out to be well suited to structure design meetings. The achievement of upgraded maturity indexes occurs sporadically, and it is communicated through declarations and measurements. The results shows that checking and re-planning are limited, which interview object claims are due to the lack of planning. It is created a workflow on how MMI should be planned, done, checked and re-planned (PDCA). This workflow is based on the summarizing conclusions within the respective points. It is recommended that Last Planner System and PDCA are key elements in MMI-planning. Furthermore, a new form of project division called “combination division” is recommended. This combines zones and technical systems with work breakdown structure. It is also important to analyze the different MMI-indexes complexity. Some indexes needs closer follow-up and is categorized as iterative processes. Finally, it is important to date maturity development. This is an important step in establishing schedules that can be checked and, if necessary, re-planned.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleMMI i prosjekteringsprosessen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel