Fordeling av risiko og ansvar mellom totalentreprenør og underentreprenør

Abstract

Bygg- og anleggsbransjen blir omtalt som en høyrisiko – lavmarginbransje. De store byggaktørene opplever negativ utvikling med hensyn til lønnsomhet, og dette kan skyldes blant annet høy konkurranseintensitet, dårlig prosjektledelse og mangelfulle kalkyler. I tillegg øker oppdragenes kompleksitet i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. Den risikoen større entreprenører påtar seg samsvarer derfor ikke med den potensielle fortjenesten i prosjektet. På tross av dette er totalentreprise den entreprisemodellen som benyttes mest i praksis, hvor totalentreprenøren bærer en betydelig andel av risikoen i prosjektet. Totalentreprenøren er ansvarlig for både prosjektering og utførelse. Denne studien tar sikte på å redegjøre for hvordan totalentreprenøren håndterer denne risikoen internt i prosjektet.

Formålet med denne oppgaven er å finne ut hvordan fordelingen av risiko og ansvar bør plasseres i et byggeprosjekt. Oppgaven er avgrenset til å omhandle totalentrepriseprosjekter og entrepriseforholdet mellom totalentreprenør og underentreprenør. Forskningsspørsmålene søker å kartlegge dagens håndtering av risikofordeling, herunder identifisere styrker og svakheter ved ulike underentreprisemodeller, samt forslag til tiltak som kan medføre en mer balansert og hensiktsmessig risikofordeling mellom de ulike aktørene i prosjektet.

Ettersom studien søker dybdekunnskap angående nevnt tematikk ble det vurdert som hensiktsmessig å tilegne studien en kvalitativ tilnærming. Først ble det gjennomført en litteraturstudie for å få oversikt over hva som er gjort av tidligere forskning, og for å identifisere eventuelle kunnskapshull litteraturen måtte inneha. Videre ble det foretatt semistrukturerte intervjuer av totalt elleve personer, herunder fem totalentreprenører, fem underentreprenører og én advokat. Dokumentstudier ble brukt som supplement til intervjuobjektenes bidrag, og ga et dypere innsyn i dagens praksis.

Funn fra intervjuene indikerer at det stadig oppstår ubalanse i risiko- og ansvarsfordelingen mellom aktørene i et totalentrepriseprosjekt. Byggherrene prosjekterer og foretar ulike valg som binder entreprenøren i sin utførelse, uten at entreprenøren inkluderes og kan tilføre prosjektet sin fagspesifikke kompetanse. Dette kan medføre at en betydelig del av prosjektrisikoen blir overført på totalentreprenørene.

For å pulverisere risikoen for totalentreprenørene videreføres deler av risikoen nedover i kontraktskjeden. Den mest effektive måten å gjøre dette på er å benytte totalunderentreprisemodellen ved avtaleinngåelse med underentreprenør. Denne modellen plasserer prosjekteringsansvaret hos underentreprenøren, i tillegg til ansvaret for utførelse. Enkelte underentreprenører opplever modellen som hensiktsmessig, da de får være med i utviklingen av byggbare løsninger og kan bidra med spesifikk produksjonserfaring og kompetanse. Underentreprenørene som ikke innehar tilstrekkelig kompetanse til å påta seg slikt ansvar vil ikke anse modellen like godt egnet.

På bakgrunn av dette bør aktører være bevisst på ansvars- og risikofordelingen i ethvert byggeprosjekt. Ansvars- og risikofordelingen i det enkelte prosjekt bør bero på en konkret vurdering som hensyntar de ulike aktørenes kompetanse og fagområde.

Masteroppgaven presenterer og beskriver ulike tiltak som tilrettelegger for en fornuftig og balansert fordeling av risiko og ansvar. Det anbefales å lese rapporten dersom det er interesse for dagens underentreprisepraksis, hvilke utfordringer som finnes og hvordan disse kan løses bedre i fremtiden.

The construction industry is considered an highrisk – low margin-industry. The major construction participants experiences a negative development in terms of profitability, and this may be due, among other things, high competition intensity, poor project management and inadequate calculations. In addition, the complexity of the projects increase. The risk that the major construction participants assume does not correlate to the potential profit in the project. Despite of this, design and building are the most widely used construction contract. In this method, the design and building contractor is responsible for to provide design and consructions services, and will bear a significant part of the risk in the project. This study aims to account for how the design and building contractor handles the risk internally in the project.

The purpose of this study is to find out how distrubution of risk and responsibillity should be done in construction projects. The thesis is limited to deal with design and build-projects, and construction contract between design and build contraktor and subcontractors. The research questions seek to map the current distribution of risk, weaknesses and strenghts with the subcontract models, and present proposals for measures that can lead to a more balanced and appropriate risk distribution between the various actors in the project.

The purpose of the study and the reserch questions make it appropriate to choose a qualitative method. First it was accomplished a scooping literature review to get an overview of previous research, and for identifying possible knowledge gaps. Further it was conductet semi-structured interviews of eleven peoples, hence five design and building contractors, five subcontractors and one lowyer. Document studies were used as a supplement for the interviewees contributions, and gave a deeper insight into current practice.

Results from the interviews indicates that an imbalance is constantly occuring in distribution of the risk- and development between participants in design and building-projects. The client designing and making different choices that limit the possibilities for the contractors. This means that the contractors proffessional competence is nok included in early phase of the project. The consequence of this is a significant part of te projectrisk that is transferred to the design and building contractor.

The design and building contracktor have to split the risk into several parts and continue it down in the contract chain. The most effective way to do this is to use design and building subcontracts when entering into an agreement with a subcontracktor. This model place the design-risk with the subcontractor, in addition to the building-responability. Some subcontractors prefer this model, because they get to be involved in developing and influencing the design phase. The subcontractors who do not own sufficient qualifications to assume such responsibility will nok consider the model as good.

Based on this, the participants in any project should be aware of the distribution of responsibility and risk. The distribution og responsibility and risk should depend on a concrete evaluation of the participants qualifications and discipline.

This master thesis presents and describe measures that can prepare for an rational and balanced distribution of risk and responsibility. If there is interest in current subcontracting practices, what challenges exist and how these can be solved, reading this master thesis is absolute recommended.