| dc.description.abstract | For å oppnå en bachelorgrad i ingeniørfag ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, er denne bacheloroppgaven skrevet av to avgangsstudenter som den avsluttende oppgaven for utdanningen. Målet med oppgaven er å gå dypere inn i hvordan prosessene rundt en salvesyklus ved konvensjonell tunneldrift foregår, måles og logges for å se på hvilke faktorer som påvirker produktivitet.
Ved å gjøre observasjoner og ta egne målinger ved et tunnelprosjekt i drift, samt motta en mengde loggede data fra entreprenør, ble det mulig å utføre beregninger for å finne kapasitet som et bilde for produktivitet for drivingen. Beregningene ble så sammenlignet med kapasiteter fra ekvivalenttidsregnskapet. Det ses også på hvilke andre forhold og faktorer som påvirker produktiviteten ved ulike tunnelprosjekter som benytter konvensjonell tunneldriving.
Bacheloroppgaven er strukturert slik at den først tar for seg en teoridel som gir en liten innføring i hva som påvirker produktiviteten ved konvensjonell tunneldrift, hvilke prosesser som inngår i en salvesyklus og hvordan arbeidet som utføres logges. Det er utført litteraturstudie av relevante artikler og publikasjoner for å fylle eventuelle kunnskapshull som måtte eksistere etter tidligere studier i faget «Anleggsteknikk og ingeniørgeologi». I tillegg er det utført en rekke samtaler med personell i bransjen for å få bekreftet forståelsen av litteraturstudien.
Andre del av oppgaven tar for seg metode. Metodedelen beskriver de metodene som er benyttet for å utføre arbeidet på mest mulig hensiktsmessig måte. For å gjøre oppgaven mer troverdig, ble det gjort et lengre besøk ved et anlegg i drift. Her ble det tatt egne målinger av prosessene i en salvesyklus. I tillegg ble det gjort et kortere besøk ved et annet prosjekt, hvor det ikke var mulig å ta målinger, men det ble utført samtaler med personell ved prosjektet. Det er gjort gode forberedelser for å kunne ta representative målinger. Som en del av metoden er det også gitt en god innføring i hvordan beregningene på de målingene og data som er innhentet ble gjennomført.
I den tredje delen av oppgaven er resultatene fra arbeidet og diskusjon presentert. Dette ble gjort ved å vise hvordan beregningene for de ulike målingene ble utført og hvilke resultater som kom frem. Denne delen viser en detaljert fremgangsmåte av hvordan beregningen ble gjort ved utregning av kapasiteter ved både driving fra en stuff og for driving med bruk av vekseldrift. Resultatene er fremstilt ved tabeller, beregninger og grafer. De blir så diskutert og vurdert opp mot ekvivalenttidsregnskapet.
Den fjerde delen av oppgaven beskriver konklusjonen av resultatene som er kommet frem.
Under utarbeidelsen av denne oppgaven konkluderes det med at det er de overordnede forholdene rundt prosjektet i kombinasjon med de spesifikke faktorene for selve drivingen som påvirker produktiviteten. Først og fremst vil rammene rundt prosjektet avgjøre hvilke muligheter entreprenøren har til å utnytte maskinparken og mannskapene sine best mulig.
Det kommer også frem i denne oppgaven at den geografiske plasseringen av tunnelen kan spille en vesentlig rolle for hvor god produktiviteten kan bli. Prosjekter som ligger nært storby og/eller vei med mye trafikk vil ha strengere restriksjoner og krav for drivingen. Tunnelprosjekt som ligger plassert langt unna bebyggelse og trafikkerte veier vil gi entreprenøren større frihet og mulighet til å utnytte kapasiteten og dermed få større mulighet til å ha god produktivitet.
For selve drivingen viser det seg at det er flere faktorer som spiller inn for hvordan produktiviteten blir. Det som kommer frem som det mest sentrale her er hvilken drivemetode som velges å bruke. Rapporten viser at det er mye å hente på kapasitet ved å benytte vekseldrift ved prosjekter med mulighet til det. Ved å fult unytte kapasiteten under driving, vil produktiviteten ved konvensjonell tunneldrift bli bedre.
Etter å ha utført beregninger på ukesrapporter kommer det frem at det er noe avvik i loggingen slik den gjøres i dag. Loggingen menes å være god nok som faktureringsgrunnlag til byggherre, men den er ikke optimal for detaljerte kapasitetsberegninger. Informasjon som kan være aktuell å innføre som en del av den faste loggingen er: antall mannskaper som utfører de ulike arbeidene, eventuelle avvik fra den satte turnusordningen og total sum for de timene det har blitt utført ulikt arbeid for hver salve og totalt for uka. | |
| dc.description.abstract | To obtain a bachelor's degree in engineering at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim, this bachelor's thesis has been written by graduate students as the final thesis for the education. The aim of the thesis is to go deeper into the activities in a cycle in Drill and Blast tunnelling, how they are measured, and how the activities are logged. This gives an insight in which factors affects productivity.
By observing and taking measurements at a tunnel project in operation, as well as receiving logged data from the contractor, it was possible to calculate and find capacities to represent the productivity for the tunnelling. The calculations will then be compared with the capacities from the equivalent time principle. It will also be presented other factors that affect the productivity in projects that use Drill and Blast Tunnelling.
The first part of the thesis is the theoretical part. This part gives a small introduction in what affects the productivity in Drill and Blast Tunnelling, which processes are included in a cycle and how the work is logged. A literature study of relevant articles and publications have been done to fill any knowledge gaps that may exist after previous studies in the subject «Anleggsteknikk og ingeniørgeologi». To support the understanding of the literature study, a few interviews have been done with personnel in the industry.
The second part of the thesis is the method. The method describes the methods that have been used to do the studies in the most practical way possible. To make the task more reliable, a visit to a plant in operation was made. Separate measurements of the processes for one cycle were done. In addition, a shorter visit to another project was also made. It was not possible to perform measurements for this project, but interviews with personnel at the project were held. Preparations were made in advance to be able to perform representative measurements. As a part of the method, an introduction to how the calculations of the measurements and data received were also given.
In the third part of the thesis, the results and discussion are presented. The calculations for the various measurements that were performed and the results that emerged are presented here. This section describes a detailed procedure of how the calculation were done when calculating capacities for tunnelling from one stuff and tunnelling with alternating excavation. The results are presented by tables, calculations, and graphs. Then the results are discussed and compared to the capacities from the equivalent time principle.
The fourth part of the thesis is the conclusion of the results. During the work of this thesis, it has been concluded that it is the overall conditions of the project in combination with the specific factors for the tunnelling that affects the productivity. First and foremost, the framework of the project will determine which opportunities the contractor has to utilize the capacity of the workers and available machines.
It also emerges in this thesis that the geographical location of the tunnel can play a significant role in how good the productivity can be. Projects that are close to a city and/or roads with a lot of traffic will have stricter restrictions and requirements for the tunnelling. Tunnel projects located far away from buildings and/or busy roads will give the contractor more freedom and opportunity to utilize the capacity of workers and machines, and thus have a greater opportunity to get a good productivity.
For the tunnelling, it turns out that there are several factors that play a role in how good the productivity in the tunnelling is. The tunnelling method that is used emerges as the most central part for how good the productivity in the project will turn out. The report shows that there is a lot to gain in the capacity by using alternating excavation for projects that can use this method. By fully utilizing the capacity during tunnelling, the productivity for tunnelling with Drill and Blast method will be improved.
After several calculations based on logged reports, it appears that there are some deviations in the logging as it is done today. The logging is as good as an invoicing basis for the client, but it is not optimal to be used for detailed capacity calculations. Information that may be relevant to introduce as part of the regular logging are: number of crewmembers to perform the various work, any deviations from the determined work shift and total sum of the hours for different work and in total for the week. | |