Samspill i offentlige byggeprosjekter. Motivasjon, praksis og erfaringer

Abstract

Det har lenge eksistert en oppfatning av at produktiviteten i bygge- og anleggsbransjen synker og sakker akterut for andre næringer. Nye gjennomføringsmodeller anses som et av de viktigste innsatsområdene for å øke produktiviteten og få ned kostnadene i bransjen. Ulike varianter for samspillsmodeller har blitt gradvis mer populære de siste tjue årene. Denne oppgaven undersøker hvordan samspillsprosjekter gjennomføres av offentlige byggherrer. For å belyse denne problemstillingen tar prosjektoppgaven for seg følgende tre forskningsspørsmål:

1) Motivasjon - Hvorfor velger offentlige byggherrer å benytte samspillsmodeller i gjennomføringen av byggeprosjekter? 2) Praksis – Hva definerer et prosjekt som et samspillsprosjekt, og hvordan gjennomfører offentlige byggherrer samspillsprosjekter? 3) Erfaringer - Hva slags erfaringer har offentlige byggherrer fra gjennomføringen av samspillsprosjekter?

For å kartlegge teori rundt både motivasjon og praksis er det utført en litteraturstudie som undersøker definisjoner av samspill og hvilke samspillselementer som kan inngå i en gjennomføringsmodell. Litteraturstudien danner et teoretisk grunnlag for å diskutere forskningsspørsmålene. Kvalitativ data er hentet inn gjennom 13 intervjuer av med informanter fra fire ulike byggherreorganisasjoner. Oppgaven finner at mye av motivasjonen for valg av samspill ligger i ønsket om å redusere konflikter ved økt samarbeid, og redusere kostnader ved å få entreprenørenes byggbarhetskompetanse inn i utviklingsfasen av prosjektene. Redusert tidsbruk og risiko er også andre viktige argumenter for valg av samspill. Det er identifisert en liste med 30 ulike samspillselementer og kartlagt i hvilken grad disse er benyttet i en rekke samspillsprosjekter. Oppgaven viser at samspill til totalentreprise og samspill med incitament er de mest vanlige variantene av samspillsentrepriser i Norge per dags dato. Oppgaven ser grundigere på 5 case-prosjekter og fokuserer spesielt på byggherrens erfaringer fra prosjektutviklingsfasen sammen med entreprenør. Det konkluderes med at byggherrer har generelt gode erfaringer fra samspillsprosjekter. Oppgaven belyser hvordan byggherre kalkulerer og holder kontroll på kostnadene underveis. Det er også hentet inn kostnadstall for prosjektene og sett på prisutvikling gjennom prosjektenes faser der det har latt seg gjøre. Et interessant funn fra et case-prosjekt viser at en byggherre endte opp med en betydelig lavere kostnad når samspillet ble avbrutt og prosjektet ble lyst ut på nytt som en ren totalentreprise. Det kan tyde behov for en kompetent byggherreorganisasjon, og viser at byggherrer fortsatt må ha kontroll på kostnadene og ikke tro at samspillsmodellen automatisk sikrer den samme priskonkurransen som i andre gjennomføringsmodeller.

For many years there has been a perception that the productivity of the AEC-industry is lagging other industries. New models for project management and contract strategies are considered one of the most important focus areas to increase productivity and reduce costs. Different variants of partnering have gradually gained popularity the last twenty years. This thesis examines how partnering projects are being conducted by public construction clients. To shed light on this matter this thesis tackles the following three research questions:

1) Motivation – Why do public construction clients choose partnering models for their construction projects? 2) Practice – What defines a partnering project, and how does public construction conduct their partnering projects? 3) Experience - What are public construction client’s takeaways from partnering projects?

It is conducted a literary review to get an overview of relevant theory on both motivation and practice. The literary study also examines different definitions of partnering and what recurring elements are common in partnering models. The literary review forms the basis for discussing the research questions. Qualitative data is gathered through 13 interviews of informants from different construction clients. The thesis finds that a lot of the motivation for choosing partnering is justified by the wish to reduce conflict by increased cooperation and reduce costs by involving contractors at an early stage in the project. Reduced time use and risk are also important arguments for partnering. 30 different recurring elements in partnering projects are identified. The thesis investigates whether they occur in the case-projects or not. It is also shown that partnering to turnkey contracts and partnering with incentive currently are the two most common variants of partnering in Norway. The thesis looks closer at 5 case-projects and focuses closely on construction client’s experiences from the development phase together with a contractor. It concludes that construction clients generally have good experiences from partnering projects. The thesis also investigates how construction clients calculate and control costs during the development phase. Cost figures are collected, and cost development are discussed. An interesting finding from a case-project shows hos a construction client got a substantially lower quote after they terminated the assignment with the first contractor and put out another tender for the job as a traditional turnkey contract. This may indicate that there is a demand for competent client organizations, and shows that construction clients still have to keep an eye trained on project costs and not believe partnering is a panacea that automatically guarantees the same price competition as in other contracts.