Faktorer som påvirker økt andel syklister i mindre norske byer

Abstract

De mindre norske byene har egne ambisjoner om utvikling av sykkelkultur, samt om oppnåelse av nullvekstmålet for persontransport med bil. Dermed er det grunnleggende å sette søkelyset på hvordan sykkelinfrastrukturen kan påvirke prioritering av sykkel og promosjon av sykkel som en bærekraftig mobilitetsmodus på et lokalnivå (Pritchard, 2019). Imidlertid er valg av sykkel kontekstssensitivt og mer sammensatt enn bare kombinasjon av behov for mobilitet og tilgjengelighet av sykkelinfrastruktur (Erichsen, 2018). Forklaringsfaktorene som påvirker valg av sykkel, samt viktigheten og hierarkiet av disse i en planleggingsprosess, er noe av det denne masteroppgaven ønsker å undersøke. Sammenlignet med større byområder har de mindre norske byene en lavere andel syklister (Hjorthol, et al., 2014). For å undersøke sykkelrelaterte reisevaner og preferanser av en mindre norsk by, samt dens potensial til økt bruk av sykkel som reisemiddel under ulike forutsetninger, ble det utarbeidet en internettbasert spørreundersøkelse som de som bor i studieområdet (Elverum, Ringsaker, Løten, Stange og Hamar) skulle besvare. En del av inspirasjonen og grunnlaget for dette studiet var relatert til Espern bru og Espern bydel prosjektene. En utfordring med masteroppgaven i den forbindelse var å avdekke en eller flere forbedringsmuligheter ved inspirasjonsprosjektet. Resultatene av spørreundersøkelsen indikerer at studieområdets respondenter har like preferanser og behov som trafikantene fra større byområder, med noe lokalpreg og lokalutfordringer når det gjelder sykkelbruk, men med godt etablert lokal sykkelkultur. Resultatene viser også at sykkelbruken blant innbyggerne av studieområdet er fremdeles mer assosiert med rekreasjonshensikt enn med transportsykling under daglige reiser. Studiets resultater indikerer i tillegg at valg av sykkel er sammensatt og kontekstsensitivt og bekrefter dermed funnene til bl. a. (Pritchard, 2019), om at sykling er heller en form for adferd enn en form for transport. Signifikans av masteroppgavens funn var kontrollert ved bruk av ulike statistiske metoder for kvantitativ analyse. SPSS var benyttet som dataverktøy for de statistiske analysene.

Til tross for utfordringene Norge står ovenfor når det gjelder økning av andel syklister, som lav densitet, kaldt klima og usammenhengende sykkelnett, (Peters, 2016; Pritchard, 2019) indikerer Copenhageneze index sin nyeste rangering at Norge satte en riktig kurs når det gjelder sykkelvennlighet og tilrettelegging for syklister. I 2019 havnet Oslo blant topp ti av sykkelvennlige byer i verden og kan være stolt over å bli kåret til «Reising star» i dette domenet (Copenhagenize index, 2019). Dette kan bli viktig for de mindre norske byene også, ettersom mye av kunnskapen og erfaringen bak Oslo sitt framskritt når det gjelder sykkelkultur er overførbar til de mindre norske byene.

The smaller Norwegian towns have their own ambitions regarding both the development of bicycle culture and regarding the achieving of the Norwegian Zero Traffic Growth Goal. It is therefore essential to examine how the cycling infrastructure might influence the prioritization and promotion of bicycle as a sustainable mobility mode at a local level (Pritchard, 2019). The choice of cycle as a mobility mode is «context sensitive» and more complex than mere combination of mobility need and availability of cycle infrastructure (Erichsen, 2018). Explanatory factors that influence the choice of bicycle as a transport modal choice, as well as the importance and hierarchy of those factors in the planning process, are a part of what this study is aspiring to examine. Compared to larger urban areas, the smaller Norwegian towns have lower share of cyclists. (Hjorthol, et al., 2014). To examine travel habits and preferences regarding cycling in the smaller Norwegian towns, as well as their potential for increased share of cyclists under various circumstances, this study collected relevant data through an online survey. The online survey was designed for the population of the chosen thesis` case area. (municipalities Elverum, Ringsaker, Løten, Stange and Hamar). Some of the inspiration and foundation for this study were related to Espern bridge and Espern district projects. Some of the challenges with the thesis was therefore the possibility to detect some suboptimal solutions related to the inspirational project. The results of the survey indicated that the inhabitants of the case area have similar preferences and needs when it comes to use of bicycle as a transport mode as the cyclists from more urbane city areas, with some local challenges and features when it comes to cycle preferences and transport modal choice, but with well established local cycling culture is. The results also indicate that the cycling is still more associated with recreational purposes than with the utilitarian bicycle use under daily trips. Furthermore, the results from the research indicate that the choice of cycle is highly context sensitive and complex, confirming thus findings from, among others (Pritchard, 2019) that the cycling is rather a mode of behaviour than a mode of transport. The significance of the thesis` findings was controlled with various statistical methods for quantitative analysis. The SPSS was used for conveying of those analyses. Despite several challenges Norway is facing when it comes to efforts to increase the share of cyclists, as low urban density and connectivity of cycle infrastructure as well as the cold climate. (Peters, 2016; Pritchard, 2019) the latest Copenhagenize index ranging indicates that Norway is on the right path when it comes to establishing the culture of cycling and cycle-friendly environment. In 2019 Oslo was ranked among the top ten cycle-friendly cities in the world and can be proud of its new status of the «Rising star» in that domain (Copenhagenize index, 2019). This might be significant for the smaller Norwegian towns as well since much of the knowledge and experience behind Oslo`s progress when it comes to «bikeability» is usable in the smaller Norwegian cities too.