A-krimsentrene - organisering og tiltak

Abstract

Det har lenge vært et utstrakt problem med arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. For å bekjempe arbeidslivskriminalitet i alle bransjer er det opprettet tverretatlige a-krimsentere i syv byer i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø, Tønsberg og Kristiansand. På sentrene sitter ansatte fra politiet, skatteetaten, NAV og arbeidstilsynet, samt på noen sentere også andre offentlige etater. Masteroppgaven skal besvare følgende spørsmål: 1. Hvordan er a-krimsentrene organisert? 2. Hva er styrkene og svakhetene ved a-krimsentrenes organisering? 3. Hva er a-krimsentrenes tiltak mot arbeidslivskriminalitet? 4. Hva er styrkene og svakhetene ved a-krimsentrenes tiltak mot arbeidslivskriminalitet? 5. Hvordan bør a-krimsentrenes organiseres i fremtiden? 6. Hvordan kan a-krimsentrenes tiltak mot arbeidslivskriminalitet forbedres?

Etatenes tre hovedmål er som følger: 1. ”Sentrale trusselaktører har fått sin kapasitet og intensjon betydelig redusert 2. Utenlandske arbeidstakere er satt i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter 3. Oppdragsgivere og forbrukere bidrar ikke til arbeidslivskriminalitet ved kjøp av varer og tjenester” (Sammen mot kriminalitet i arbeidslivet - Felles årsrapport for styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet 2018, 2019, s. 3). Oppgaven er derfor organisert med først å se på organiseringen av a-krimsentrene, inkludert mål og styring, etterfulgt av disse tre hovedmålene.

Det har blitt gjennomført et litteraturstudie for å kartlegge eksisterende litteratur om emnet. Det var vanskelig å finne litteratur om a-krimsentrene, så litteraturen går i hovedsak på arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Det er også gjennomført et svært omfattende dokumentstudie, hovedsakelig av offentlige rapporter. Videre er det gjennomført fem semistrukturerte dybdeintervjuer av ansatte på a-krimsentrene. Det er identifisert betydelige svakheter med måten a-krimsentrene er organisert. Hovedproblemene er manglende oversikt over både budsjettet og resultatet av arbeidet, en struktur med alt for mange ledd med ledere, samt en lite hensiktsmessig måte å prioritere saker på. Når det kommer til sentrenes tre hovedmål så jobber a-krimsentrene i hovedsak kun med mål 1: sentrale trusselaktører. Tiltakene er stort sett begrenset til å gjennomføre tilsyn og aksjoner, og følge opp med reaksjoner fra etatene, som regel i forvaltningssporet, men noen ganger også i straffesporet. I tillegg er det en mediestrategi som i hovedsak går ut på å publisere et stort antall avisartikler. Tiltakene rettet mot utenlandske arbeidstagere er begrenset til at etatene snakker med arbeidstagere når de er ute på tilsyn og kontroll, og henviser dem til steder de kan få mer informasjon. Tiltakene rettet mot oppdragsgivere og forbrukere er å holde foredrag, og de tidligere nevnte avisartiklene.

There has long been an extensive problem with work-related crime in the construction industry. To combat work-related crime in all industries, inter-agency crime centers have been established in seven cities in Norway; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø, Tønsberg and Kristiansand. The centers have employees from the police, the Norwegian tax Administration, the Norwegian Labor and Welfare Administration and the Norwegian Labor Inspection Authority, as well as other public agencies at some centers. The master's thesis shall answer the following questions: 1. How are the crime centers organized? 2. What are the strengths and weaknesses of the crime centers' organization? 3. What are the crime centers' measures against work-related crime? 4. What are the strengths and weaknesses of the crime centers' measures against work-related crime? 5. How should the crime centers be organized in the future? 6. How can the crime centers' measures against work-related crime be improved?

The agencies' three main objectives are as follows: 1. “Key threat actors have had their capacity and intention significantly reduced 2. Foreign workers are enabled to safeguard their rights and fulfill their obligations 3. Clients and consumers do not contribute to work-related crime by purchasing goods and services ”( Sammen mot kriminalitet i arbeidslivet - Felles årsrapport for styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet 2018, 2019, s. 3). The thesis is therefore organized by first looking at the organization of the crime centers, including goals and management, followed by these three main goals. A literature study has been conducted to map existing literature on the subject. It was difficult to find literature about the crime centers, so the literature is mainly about work-related crime in the construction industry. A very comprehensive document study has also been carried out, mainly of public reports. Furthermore, five semi-structured in-depth interviews were conducted with employees at the crime centers. Significant weaknesses have been identified with the way the crime centers are organized. The main problems are a lack of overview of both the budget and the result of the work, a structure with too many links with managers, and an ineffective way of prioritizing matters. When it comes to the centers' three main goals, the non-crime centers mainly only work with goal 1: key threat actors. The measures are largely limited to carrying out inspections and actions, and following up with reactions from the agencies, usually in the administrative track, but sometimes also in the penalty track. In addition, there is a media strategy that mainly involves publishing a large number of newspaper articles. The measures aimed at foreign workers are limited to the agencies talking to workers when they are out for supervision and control, and referring them to places where they can get more information. The measures aimed at clients and consumers are to give lectures, and the previously mentioned newspaper articles.