Evaluering av kollektivprioritering - En studie av Jonsvannsveien på Moholt i Trondheim

Abstract

Selv om det brukes store ressurser på å gi kollektivtrafikk bedre framkommelighet, gjøres det sjelden evalueringer i ettertid for å vurdere effekten av dette. Denne masteroppgaven er en trafikkteknisk evaluering av Jonsvannsveien på Moholt i Trondheim, som nylig er bygget om med en rekke tiltak for kollektivprioritering. Evalueringen av Jonsvannsveien har vært todelt:

• Det er gjort en kvalitativ undersøkelse av vegen for å vurdere lesbarhet. Dette er basert på befaringer og videoopptak av trafikken. • Trafikken er simulert i Aimsun for å vurdere framkommelighet i den nåværende utformingen av Jonsvannsveien i forhold til to alternative utforminger: 1) en optimalisering av nåværende utforming, og 2) Jonsvannsveien utformet på konvensjonelt vis med fire gjennomgående kjørefelt.

Den kvalitative undersøkelsen viser at Jonsvannsveien er utformet på en særdeles uvanlig og lite intuitiv måte. Det er problematisk at kjøremønsteret varierer i så stor grad på en vegstrekning som er i underkant av 1km lang. Det er mye feilkjøring grunnet uvanlig og lite gjenkjennelig regulering og skilting. Verst er det ved Lidarende i sørgående retning hvor det er registrert at 10% av alle trafikanter kjører i feil kjørefelt, selv etter to måneder med kjøremønsteret. Den syv måneder lange perioden hvor vegen var ferdigstilt uten regulert kjøremønster har trolig skapt uvaner for noen trafikanter. Mye av problematikken knyttet til lesbarhet ville trolig vært unngått om vegen var utformet på en mer konvensjonell måte.

Resultater fra trafikksimuleringer tyder på at den nåværende utformingen avviklingsmessig har ingen fordeler i forhold til alternativ 1) og 2). At de signalregulerte kryssene utformes forskjellig i alternativ 1) og 2) gir noe bedre framkommelighet for buss og mye bedre framkommelighet for personbiler. Dybdahlsvegkrysset avvikles mye bedre dersom det endres til å tillate venstresvingende trafikk fra Jonsvannsveien Sør å bruke venstre felt. Alle trafikkstrømmer ville vært avviklet bedre om Frode Rinnans Veg-krysset var utformet med fire gjennomgående kjørefelt. Videre er disse alternativene mer robuste dersom trafikkmengden skulle øke. Reisetid for personbil er for den nåværende utformingen 188 sek/km, og reduseres til 149 sek/km ved alternativ 1 og til 131 sek/km ved alternativ 2. Disse tallene må sees på som indikasjoner av hvordan framkommelighet endres grunnet usikkerhet i trafikksimuleringen.

Den nåværende utformingen av Jonsvannsveien ansees som unødvendig kompleks, og gir personbiler uforholdsmessig store forsinkelser. Utformingen gir buss svært god framkommelighet.

Although large resources are spent on prioritization of public transportation, evaluations are rarely done to examine the effects. This master thesis serves as an evaluation of Jonsvannsveien in the Moholt area of Trondheim, Norway. This road has recently been improved with several measures for public transit priority. The evaluation has been twofold:

• A qualitative examination of the road was done to evaluate the readability of the road system. The findings are based on observations of the traffic. • The traffic has been simulated in Aimsun to compare travel times in the current road design compared to two alternative designs: 1) An optimization of the current road design, and 2) Jonsvannsveien designed in a more conventional manner with four continuous lanes

The qualitative examination has shown that Jonsvannsveien is designed in a very uncommon manner which is not intuitive to road users. It is problematic that the road is designed very differently over such a small length. Many road users have been observed to drive in a wrong fashion. Near the intersection with the road Lidarende 10% of vehicles were registered to use the lanes incorrectly, even after two months with the current regulation of the road. For seven months after the road works were finished the lane usage was not regulated. This may have given some road users bad habits. A lot of these problems would have been avoided if Jonsvannsveien was designed in a conventional way.

Results from traffic simulations indicate that that the current road design do not have any advantages compared to alternative 1) and 2). The signalized intersections are designed differently which slightly reduces delays for buses, and to a large extent for other road users. If the intersection by Dybdahls Veg allowed for left turn in the left lane for all vehicles coming from Jonsvannsveien South, the traffic would flow much better. The traffic would flow much better if the intersection by Frode Rinnans Veg was designed with four continuous lanes. These alternatives are more robust for changes in the traffic volume than the current road design. Travel time for cars is 188 sec/km for the current design and is reduced to 149 sec/km with alternative 1 and to 131 sec/km with alternative 2. Due to uncertainty in the simulation these numbers must be considered as indications of how travel time will differ.

The current design of Jonsvannsveien is therefore considered unnecessary complicated and gives other road users than buses large delays. The design prioritizes buses which result in minimal delays.