| dc.description.abstract | «Det verste har enda ikke kommet» Flommer skyldes en rekke ulike årsaker og kan ta mange former. Verden over har stormflo og elver som går over sine bredder vært populære forskningsfelt, men de siste årene har de globale klimaendringene og den økende urbanisering skapt hodebry for vannsektoren og satt pluvial flom øverst på listen over bekymringer. Flere tetter flater, en stor befolkningskonsentrasjon og mer avansert infrastruktur gjør urbane strøk mer sårbare og utsatt for store økonomiske tap. Norge står ovenfor en våtere og villere fremtid med både flere og kraftigere regnskyll, og allerede nå har flere byer fått en smakebit på hva som er i vente. Notodden-området opplevde skader for nesten 100 millioner kroner etter at det falt 97 mm regn i løpet av to dager i 2011. Dette tilsvarer 348% av en «normal» nedbørshendelse for juli. Sørlandet sykehuset hadde alene bygningsskader som utgjorde omtrent 26 millioner kroner etter et skybrudd i 2014.
«Fra flomkontroll til kontrollert flom» Utskiftninger av trær og gress til fordel for asfalt øker presset på det eksisterende overvanns- og avløpsnettet som heller ikke er dimensjonert for fremtidige klimaforhold. I tillegg til at det vil være kostbart å dimensjonere og oppgradere avløpsnettet til å håndtere et endret klima bygger de tradisjonelle dreneringssystemene på prinsippet om en rask og effektiv fjerning av overvannet fra byene – «synes ikke, finnes ikke». Dette ekskluderer viktige aspekter ved dagens overvannshåndteringen (f.eks. vannkvalitet, økologien i resipient og bruken av overvann som ressurs) og har medført en revurdering av strategier for overvannshåndteringen. Urban resiliens har blitt et utbredt konsept som ønsker å lede overvannshåndteringen bort fra tanken om å motstå flom og mot en mer adaptiv tankegang hvor samfunnet tilpasser seg til flomhendelsene. Konseptet om resiliente systemer innebærer å prøve og håndtere hele nedbørsregimet i stedet for kun de regnhendelsene som er mindre enn en gitt returperiode, og dermed oppnå en by som kan leve med og tilpasse seg til flomhendelsene når de oppstår.
«Den norske løsningen» I Norge har tretrinnsstrategien utarbeidet av Lindholm m. fl (2008) blitt en bransjestandard for en helhetlig utforming og dimensjonering av overvannsløsninger som forsøker å redusere de negative påvirkningene fra klimaendringene og den økte urbaniseringen. Tretrinnsstrategien anbefaler at overvannet håndteres i tre ulike steg: (1) infiltrasjon av de minste nedbørshendelsene, (2) fordrøyning og forsinkelse av de middels store nedbørshendelsene, og (3) trygg bortleding av de største og mer sjeldne nedbørshendelsene til nærmeste resipient i åpne flomveier. Flomveiene skal også kunne håndtere vannmengdene fra de to øvrige systemene dersom deres kapasitet blir overskredet.
«Alle veier fører til Rom» Mer enn et tiår har gått siden Lindholm m. fl introduserte tretrinnsstrategien og i løpet av denne tiden er mye forskning gjort, både internasjonalt og nasjonalt, på trinn 1 og trinn 2 av strategien. Trinn 3 har mottatt betydelig mindre oppmerksomhet og det mangler fortsatt klare retningslinjer for hva en trygg flomvei er og forskrifter for design og drift av dem. Til tross for manglende litteratur om fagfeltet er konseptet likevel tatt i bruk av en rekke kommuner, og når det eneste skriftlige «kravet» til en flomvei er at den skal sikre bortledning av vannet uten å gjøre stor skade på eiendom eller infrastruktur er det klart at friheten til egne tolkninger er stor.
«Fra dreneringslinjer til midlertidige flomveier» Dreneringslinjer er terrengets naturlige vannveier som aktiveres når kapasiteten til overvanns- og avløpsnettet er overskredet. Dreneringslinjene er sterkt påvirket av områdets topografi og i urbane områder vil veinettet være en viktig brikke for fordelingen av overvann. Vannveiene som aktiveres ved nedbør og som med hensikt er konstruert for å lede vannet til nærmeste resipient eller egnede oppsamlingspunkter omtales her som midlertidige flomveier. Midlertidige flomveier vil ha andre krav til vedlikehold og ansvar enn dreneringslinjene, og kan være et viktig bidrag for å tilpasse urbane områder til en våtere og villere fremtid. Målet med denne masteroppgaven er å undersøke virkningene av å regulere dreneringslinjer som midlertidige flomveger. Tre ulike terskelverdier for akkumulert oppstrøms areal er brukt for å undersøke flomveienes egenskaper. Oppgaven foreslår en metode for å klassifisere midlertidige flomveier samt kartlegge kritiske punkter langs drenerinslinjene som vil kreve videre analyse før en midlertidig flomvei kan etableres. De kritiske punktene er utarbeidet i samarbeid med Trondheim kommune og identifiserer både punkter som er sårbare for flomhendelser og usikkerhetsmomenter fra GIS analysen som bør undersøkes nærmere. Klassifiseringsprosessen er basert på to ulike kriterier; antall flomveisegmenter og høyeste strømningstall.
«GIS verktøyenes begrensninger» Gjennom samtaler med Trondheim kommune har en liste over kritiske punkter som vil kreve videre arbeid blitt identifisert. De seks punktene utarbeidet for dette studieområdet var: (1) alle områder den midlertidige flomveien foretar en sving større enn 90 grader, (2) områder hvor den flomvannet transporteres på veier med en helning større enn 8%, (3) områder hvor flomvannet avledes gjennom private eiendommer eller nære kritisk infrastruktur, (4) områder hvor de midlertidige flomveiene bruker veinett med prioritert fremkommelighet, (5) rene krysningspunkt mellom de midlertidige flomveiene og veinettet, og (6) alle broer, underganger og kulverter. Identifiseringsprosessen av alle de kritiske punktene indikerer at til tross for at GIS analyser kan kartlegge dreneringslinjene i det urbane terrenget er det fortsatt et stort behov for videre arbeid før en midlertidige flomvei med akseptabel risiko kan aktiveres.
«Hva betyr det?» En sikker flomvei er den flomvegen vi vet hvor er og kjenner egenskapene til. Den foreslåtte metoden utarbeidet i denne masteroppgaven kan brukes for å kartlegge sårbarheten og skadepotensialet til de midlertidige flomveiene samt gi en forståelse av de midlertidige flomveienes karakteristikk. Videre kan metoden brukes til å prioritere behovet for videre analyse av flomveiene. | |
| dc.description.abstract | Flooding is among Earth’s most damaging and costly natural hazards and owing to a world of rapid urbanization, adverse climate changes and an aging and degrading water infrastructure the frequency and magnitude of floods have increased – especially in urban areas. In Norway, the three-step strategy has become a widely applied strategy to adapt the stormwater management to climate change and urbanization. There is limited research done on the third step of the strategy, as well as a lack of existing regulations and guidelines for the operation and design of temporary floodways. Consequently, there is a need for a more consistent planning and designing process of temporary floodways. This study will investigate the impacts of regulating drainage lines as temporary floodways. Furthermore, the thesis propose a method for classifying temporary floodways, as well as a method for identifying critical points along the drainage lines. GIS analyses might be able to map the drainage lines of the terrain but further analyses are necessary before designing designated temporary floodways. The method can be used to evaluate the vulnerability and hazard potential of the temporary floodways, in addition to being a decision support tool for prioritizing the temporary floodways in need of further analysis. | |
