Usikkerhet ved involvering av utenlandske entreprenører

Abstract

Offentlige investeringer innen infrastruktur har økt kraftig de siste årene. Kombinasjonen av interessante prosjekter, store kontrakter og politisk velvilje har ført til at flere utenlandske entreprenører har etablert seg i Norge. I 2013 vant for første gang en kinesisk entreprenør en norsk kontrakt. Med dette prosjektet, har de til nå bygd to bruer for en offentlig byggherre. Tidligere studier har ikke utforsket hvilke usikkerheter som observeres i prosjekter med kinesiske entreprenører og norske byggherrer. Det foreligger heller ingen anbefaling for gjennomføring av fremtidige prosjekter. Oppgavens problemstilling er derfor: Hvordan bør prosjekter med norske byggherrer og kinesiske entreprenører planlegges og gjennomføres? For å svare på problemstillingen drøftes følgende forskningsspørsmål:

1. Hvorfor har kinesiske entreprenører etablert seg i det norske anleggsmarkedet? 2. Basert på erfaringene fra caseprosjektene, hvilke muligheter og risikoer observeres? 3. Hvilke tiltak bør iverksettes, for å redusere risiko og forsterke muligheter, i fremtidige prosjekter?

Oppgavens metode er basert på en longitudinal casestudie som studerer to norske anleggsprosjekter med en kinesisk entreprenør. Det ble gjennomført totalt 16 intervjuer, der ett av dem ikke var case-spesifikt. For å hente ny informasjon, og for å sikre triangulering, ble det også utført en dokumentstudie. Oppgaven er avgrenset til å studere én byggherre og én entreprenør, og det er deres perspektiv, sammen med noen underentreprenører, som gjengis.

Resultatene viser at det norske markedet er svært attraktivt for utenlandske aktører, og at kinesiske entreprenører kan ha et konkurransefortrinn på grunn av sin brukompetanse og en høy tilgangpå prefabrikasjonsfasiliteter. Studien viser at språkbarrierer, nordisk klima, styring av underentreprenører, fremdriftsutfordringer og kontraktsdiskusjoner, er risikofaktorer som må overvåkes. Hyppigere bruk av engelsk som kommunikasjonsspråk, relasjonsbygging og erfaringsoverføring fra relevante prosjekter har gitt positive effekter for både entreprenøren og byggherren.

I fremtidige prosjekter oppfordres byggherren til å oversette kontraktsdokumenter og håndbøker til engelsk, samt å benytte engelsk i daglig kommunikasjon. De bør også, så tidlig som mulig, avklare hvilke entreprenører som er ønsket i anbudskonkurranser. Resultatene tilsier at erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter kan gi kostnadsbesparelser, samt at kontinuerlig relasjonsbygging bør prioriteres gjennom prosjektetløpet. Kinesiske entreprenører oppfordres til å gjøre grundige undersøkelser av det lokale markedet og klimaforhold i området, før de deltar i anbudsprosesser. Entreprenøren bør også tilknytte seg lokal kompetanse, og sørge for tett kontroll av underentreprenører. De anbefales i tillegg å lage prosedyrer for økt bemanning ved fremdriftsutfordringer. Underentreprenører oppfordres til å ha personale med tilstrekkelige engelskkunnskaper på prosjekter med kinesiske entreprenører, samt å bruke juridisk bistand om kontraktsformen er ukjent. Oppgavens anbefalinger kan også overføres til andre prosjekter med utenlandske entreprenører fra andre land enn Kina. Da må man se bort fra konsekvenser som kommer av kulturforskjeller, da dette ser ut til å gjelde spesielt for kinesiske entreprenører.

Fremtidige studier bør undersøke effekten av å ta i bruk nye gjennomføringsmodeller, alternative tildelingskriterier og faktisk verdiskaping hvis utenlandske entreprenører velges foran norske. Koronapandemiens påvirkning på det globale entreprenørmarkedet bør også studeres.

Public investment in the Norwegian infrastructure market has increased rapidly in the last couple of years. A combination of exciting projects, big contracts, and a willing government has caused an increase of international contractors. The first contract won by a Chinese contractor in the Norwegian market was in 2013. Until now, two bridge contracts are completed by the same contractor for a public client. Earlier studies have not examined what uncertainties this cooperation carries, and there exist no recommendations for future projects. The problem to be addressed is, therefore: How should projects with Norwegian clients and Chinese contractors be planned and executed? To address the problem, three research questions have been developed:

1. Why have Chinese contractors established in the Norwegian construction market? 2. Based on the experiences from the case projects, what kind of risks and opportunities are observed? 3. Which measures should be used to reduce risks and reinforce the opportunities in future projects?

The method used for answering the research questions is based on a longitudinal case study of two Norwegian construction projects done by a Chinese contractor. Through the study, 16 interviews, including one non-case specific, and a document study have been used to gather data and to ensure good triangulation of the results. The thesis is limited to study one client and one contractor, and it is their perspective, including some subcontractors that are presented.

Results show that the Norwegian construction market is attractive for international contractors and that Chinese contractors have a competitive edge from high bridge knowledge and excellent prefabrication facilities in their home country. The study displays language barriers, demanding climate conditions, lacking management of subcontractors, scheduling difficulties, and discussions regarding the contract as risks that need to be monitored. An increase in English as the communication language, relationship building, and experience transfer from other projects has given both parties positive effects.

In future projects, the client is recommended to translate the contract documents and handbooks to English and to use English as the daily communication language. They should also, as early as possible, clarify which contractors that are wanted in the tenders. The results say that experience sharing from past projects can give cost reductions and that a continuous focus on relationships should be prioritized throughout the project. For the Chinese contractor, it is encouraged to do a sound investigation of the local market and climate before entering the tender. They should also engage local professionals, have a thorough follow-up of the subcontractors, and plan for an increase in production in case of scheduling difficulties. Regarding the subcontractors, they should have personnel with sufficient English knowledge and use legal advice if an unknown contract is suggested. The recommendations of the thesis can be assigned to other projects with foreign contractors originating from other countries than China. Using the suggestions, readers should ignore consequences from cultural differences, as they are unique for Chinese contractors competing in the Norwegian market.

Future studies should investigate the effect of other project execution models, alternative tender criteria, and examine the local value creation of international contractors in the Norwegian market. The effects of the Covid-19 pandemic on the global construction market should also be studied.