Ombruk av byggematerialer og -produkter i et bærekraftperspektiv: Vurdering av miljøeffekt og kartlegging av potensialet for en oppskalering av ombruksmarkedet
Abstract
Klimaendringer og overforbruk av jordas begrensede ressurser er en reell trussel, og det er nødvendig å gjøre store endringer i dagens samfunn for å unngå irreversible konsekvenser. I tråd med FNs arbeid for bærekraftig utvikling, har sirkulær økonomi vokst frem som en alternativ modell til dagens lineære modell. Ombruk står sentralt i denne tankegangen, der målet er å utnytte ressurser mer effektivt og beholde deres verdi i et sirkulært kretsløp. I den profesjonelle delen av byggenæringen er ombruk av byggematerialer enda forbeholdt utvalgte pilotprosjekter. Med bransjens enorme avfallsgenerering og forbruk av ressurser, er det et stort potensial for en sirkulær utvikling.
Denne masteroppgaven søker å undersøke hvilke byggematerialer som kan være hensiktsmessige å ombruke i et bærekraftperspektiv, samt hvilket potensial som finnes for en oppskalering av ombruksmarkedet, med utgangspunkt i mengder ombrukbare materialer i eksisterende bebyggelse. Studien baserer seg på litteratursøk, intervjuer av bransjerepresentanter, dokumentstudium av avfallsstatistikk fra næringsbygg i Oslo Kommune og en miljøsystemanalyse. Sistnevnte for å anslå miljøbesparelser av ombruk sammenlignet med et nytt produktalternativ i caseprosjektet Kristian August Gate 13.
Funnene fra miljøsystemanalysen tilsier at de analyserte ombruksproduktene gir mellom 89% og 98% klimagassbesparelser fra prosesser frem til byggevarene er montert i bygget (A1-A5). Scenarioer for utskiftning av ulike ombruksprodukter har samtidig vist seg å ha stor påvirkning på resultatene. Bærende ombruksstål gir prosjektet klart størst gevinster, med besparelse på 110 kg CO2-ekvivalenter. For at ombruk skal være bærekraftig, må det også være forsvarlig økonomisk, noe dagens økonomiske rammer medfører at ikke stemmer i alle tilfeller.
Fra dokumentstudiet er det funnet store utfordringer tilknyttet å tallfeste mengder ombrukbare materialer fra avfallsstatistikk. Mangel på informasjon om den eksisterende bygningsmassen gjør det også vanskelig å se potensialet av ombruk nå og i fremtiden, når omfanget ikke fullt ut kan synliggjøres. Likevel vurderes det til å være tilstrekkelige mengder av de analyserte materialene for en oppskalering av markedet. Dersom rehabiliteringsraten øker og rivetiltak reduseres i årene som kommer, i tråd med bærekraftstankegangen, vil en trolig se en endring i hvilke typer materialer som tilgjengeliggjøres i fremtiden. Dette grunnet forskjeller i hvilke materialer som tilgjengeliggjøres ved henholdsvis riving og rehabilitering.
For en oppskalering av ombruksmarkedet vil det trolig være størst potensiale ved prioritering av enkelte materialgrupper, slik at en kan finne trygge og effektive løsninger for logistikk, testing og re-dokumentasjon for disse materialene. Ombrukspotensialet til en rekke ulike produkter og materialer er trukket frem og vurdert i studien. Ved fokus på tilpasningsdyktighet og prosjektering for demontering og ombruk i tidlig faser av prosjekter, vil langt flere materialer og produkter kunne være hensiktsmessige å ombruke, og potensialet for en oppskalering av markedet vil være betydelig. Climate change and resource depletion represent real and imminent threats. In order to avoid dramatic and irreversible consequences, structural changes must be made to the society as we know it today. In line with the United Nations development goals for sustainable development, the concept of a circular economy has gained traction as an alternative to the current linear “take-make-dispose”-model. Reuse is a key part of this concept, where the goal is to preserve resources and their value within the economy by closing material loops. In the professional construction industry in Norway, reuse of building materials and -components is still limited to a small number of pilot projects. In an industry where resources are used and waste is produced in huge amounts, the potential for a circular development is enormous.
The thesis seeks to investigate what building materials and -components may be suitable for reuse in a sustainability perspective, and also the potential for scaling the reuse market. The work is based on a literature study, interviews with industry representatives, a document analysis of waste statistics from non-residential buildings in Oslo, and finally an environmental analysis of reused building products compared to new products in a case study of Kristian August gate 13 in Oslo.
The results of the environmental analysis indicate that greenhouse gas emissions can be reduced by between 89% and 98% from processes up until the products are installed in the building (A1-A5). However, scenarios for replacement have proven to have a significant impact on the results. Load-bearing steel is clearly the most beneficial of the analyzed products in this project, with savings of 110 kg CO2 equivalents. For reuse to be a sustainable solution, it must also be justifiable and make sense in an economic perspective. Unfortunately, this is not always the case as of today.
The document analysis has revealed significant challenges in quantifying reusable materials based on waste statistics. Limited information about the existing building stock also complicates the understanding of the present and future potential of reuse. Nevertheless, it is still considered to exist sufficient amounts of the analyzed materials for a scaling of the market. Given that the rehabilitation rate increases, and demolition measures are reduced, the future access to different types of reused materials and products are likely to change, due to differences in wastes from rehabilitation and demolition activities.
In terms of scaling the market, prioritizing certain materials and products will most likely be favorable for establishing safe and efficient solutions for logistics, testing, and re-documentation. The potential for reusing several products and materials is evaluated throughout this study. By focusing on adaptability and design for disassembly and reuse in the planning phase of building projects, the future potential of the reuse market may be significant.