Last Planner i norsk byggenæring

Abstract

Ulike funn tilsier at byggenæringen har lav produktiviteten og en negativ produktivitetsutvikling. The Last Planner System (LPS) har blitt benyttet i den norske byggenæringen i mange år og er en mulig løsning på denne negative utviklingen. LPS kan betraktes som en planleggingsmetodikk, et produksjonskontrollsystem eller en Lean-metode. Hovedformålet til LPS er å redusere variabiliteten i byggeprosjekter. I tillegg forsøker LPS å konkretisere hvordan byggeprosjekter kan styre mot sine mål, slik at kundeverdien forbedres. Den norske byggenæringen har vist interesse for digitale verktøy som understøtter LPS. Likevel, når bedrifter implementerer LPS, brukes ikke slike verktøy i de fleste tilfeller.

I dag finnes det ingen studier som presenterer en samlet oversikt over implementering av LPS i den norske byggenæringen. Det finnes heller ingen studier som viser tilgangen på digitale verktøy som understøtter LPS i næringen. Basert på denne bakgrunnsinformasjonen, forsøker masteroppgaven å besvare følgende problemstilling: Hva er status for implementering av the Last Planner System og tilgangen på digitale verktøy som understøtter metodikken i norsk byggenæring? Oppgaven besvarer tre forskningsspørsmål:

1. Hva er the Last Planner System? 2. I hvilken grad blir the Last Planner System implementert i norsk byggenæring? 3. I hvilken grad er digitale verktøy som understøtter the Last Planner System tilgjengelig i norsk byggenæring?

En kvalitativ scoping litteraturstudie, kvalitative intervjuer og en kvalitativ dokumentanalyse er forskningsmetodene som brukes i denne oppgaven. Intervjuene var med 11 forskjellige personer som representerer fem norske entreprenørbedrifter.

Funn i litteraturstudien etablerer seks hoveddeler for LPS. Hoveddelene er planlegging av hovedfremdriftsplan, faseplanlegging, utkikksplanlegging, forpliktende planlegging, kontroll, og målinger og læring. Videre etablerer masteroppgaven to modenhetsmodeller, basert på de seks hoveddelene. Den første modenhetsmodellen kan vurdere implementering av LPS for bedrifter i den norske byggenæringen. Den andre modenhetsmodellen kan vurdere bedriftene sin tilgang på digitale verktøy som understøtter metodikken.

Bedriftene som betraktes som ledende på LPS i den norske byggenæringen, implementerer bare utvalgte deler av systemet. De samme bedriftene bruker LPS mest aktivt i produksjon. Oppgavens resultater tyder på at flere bedrifter i byggenæringen ikke har oversikt over hele LPS. Dette kan være en av årsakene til at så få bedrifter implementerer hele systemet. Blant bedriftene som representerer toppnivået for bruk av LPS i næringen, benyttes noen hoveddeler mer enn andre. Planlegging av hovedfremdriftsplan, faseplanlegging, utkikksplanlegging og forpliktende planlegging er mest utbredt, særlig i produksjon. Flere av de samme bedriftene bruker også faseplanlegging i prosjektering.

De fleste digitale verktøyene som er tilgjengelig i den norske byggenæringen, understøtter bare noen av hoveddelene til LPS. Aktører i næringen ser et behov for integrerte, digitale verktøy som understøtter hele systemet, men resultatene tyder på at få bedrifter har tilgang på dette. Resultatene viser at digitale verktøy legger til rette for kontroll, og målinger og læring. Derimot kan faseplanlegging implementeres uten digitale verktøy.

Different findings show that the architecture, engineering, and construction (AEC) industry has low productivity, and productivity decreases. The Last Planner System (LPS) has been used in the Norwegian AEC industry for several years and is a possible solution for this negative trend. LPS can be viewed as a planning methodology, a production control system, or a Lean method. The primary purpose of LPS is to reduce the variability in construction projects. Besides, LPS also tries to specify how to manage construction projects into specific goals. This specification enables increased value for the customer. The Norwegian AEC industry has shown interest in digital tools that support the implementation of LPS. Still, when firms implement LPS, digital tools are not used in most cases.

Today there are no studies that present an overview of the implementation of LPS in the Norwegian AEC industry. There are neither studies that show access to digital tools that support LPS in the industry. Based on this background information, this master thesis tries to answer the following question: What is the status of implementation of the Last Planner System and the access of digital tools that support the methodology in the Norwegian AEC industry? This thesis answers three research questions:

1. What is the Last Planner System? 2. To what extent is the Last Planner System implemented in the Norwegian AEC industry? 3. To what extent is digital tools that support the Last Planner System available in the Norwegian AEC industry?

A qualitative scoping literature review, qualitative interviews, and document analysis are the research methods used in this thesis. The interviews were with 11 different persons that represent five Norwegian contractors.

The findings in the literature review establish six main parts of LPS. The main parts are master planning, phase planning, make-ready planning, commitment planning, control, and measurements and learning. Furthermore, the thesis establishes two maturity models based on the six parts. The first maturity model can evaluate the implementation of LPS of firms in the Norwegian AEC industry. The second maturity model can evaluate the firm's access to digital tools that support the methodology.

The firms considered top-level on LPS in the Norwegian AEC industry only implement selected parts of the system. The same firms use LPS more in site production than in the design phase. Results in this thesis indicate that several firms in the AEC industry don't have an overview of all parts of LPS. This situation could be one of the reasons why so few firms implement the whole system. Among the firms representing the top-level of the use of LPS in the industry, some main parts are more used than others. Master planning, phase planning, make-ready planning, and commitment planning is mostly used, especially in site production. Some of the same firms also use phase planning in the design phase.

Most of the available digital tools in the Norwegian AEC industry support only some of the main parts of LPS. Persons in the industry claim a need for integrated digital tools that support the system, but the results indicated few firms have access to this. The results show that digital tools support control, and measurements and learning. However, phase planning can be implemented without digital tools.