Konkurranseutsetting av persontogtrafikk i Norge

Abstract

Denne oppgaven omhandler konkurranseutsettingen av den norske jernbanen som har blitt igangsatt etter jernbanereformen av 2017. Det har blitt forsøkt å se på hvilke effekter konkurranseutsettingen vil ha for kvaliteten til togtilbudet med utgangspunkt i teori om hva som er viktig for de reisende og for å sikre god jernbanedrift. Videre sies det noe om hvordan man kan forvente seg at den norske jernbanen vil utvikle seg med både forbedringer og utfordringer. Det finnes ingen fasit for hvordan jernbanen i de enkelte land bør organiseres. Både europeisk og norsk politikk har i flere år beveget seg mot økt konkurranse på jernbanesporene og det jobbes for å styrke jernbanens konkurransekraft mot andre transportmidler. I Norge har konkurranseutsetting lavere kostnader og et bedre togtilbud som mål, der førstnevnte målsetning har blitt oppnådd gjennom konkurranseutsetting i andre land. Det er gjennomført intervjuer med aktører i norsk og svensk jernbane. I tillegg har det blitt gjort en analyse av dokumenter som gir innsikt i jernbanereformen og konkurranseutsettingen og data for trafikken på de første konkurranseutsatte strekningene er blitt studert. Konkurransen er utformet slik at togoperatørene selv skal ha insentiv til å levere et godt tilbud. Deres ønske om å tiltrekke seg flest mulig passasjerer vil gi et økt kundefokus. Operatørene skal levere sitt tilbud basert på en lang rekke krav der detaljnivå og fokus med fordel kunne vært endret. En presisering av hva som skal leveres og krav knyttet til jernbanedrift kunne vært tydeligere vektlagt fra Jernbanedirektoratets side. Alle aktørers kjernevirksomhet er tydelig, der tjenester kjøpes, selges og følges opp og dette kan gi kvalitetsforbedringer på enkelte områder. Med nye aktører, roller og samarbeid vil det kunne ta tid før funksjoner og samspill fungerer som tiltenkt og dette vil kunne forsinke eventuelle positive effekter av reform og konkurranse. Det er flere punkter som tyder på at det kan oppstå konflikter rundt hva operatøren er pliktig til å levere etter konkurranseseier og trafikkoppstart. Å vurdere effektene av konkurranseutsettingen isolert vil være vanskelig, da en rekke faktorer påvirker for eksempel passasjervekst. En jernbane som rettes mye oppmerksomhet, der både myndigheter og aktører har et ønske om å lykkes vil forhåpentligvis bidra positivt til utfallet.

This master thesis will address the introduction of competition in Norwegian rail transport following the railway reform of 2017. An attempt has been made to look at what effects the competitive exposure will have on the quality of the train service based on the theory of what is important to travelers and to ensure good railway operations. Furthermore, some expected future developments including both improvements and challenges are discussed. There is no single answer on how the railway should be organized and driven in different countries. The European and Norwegian policies have been moving towards competition for several years and the focus on strengthening the railway in competition against other transport modes has been increased. The motives for competition in Norway are a better and more cost-effective train service, of which the latter have been achieved in other countries. The primary source of information has been interviews with stakeholder in the Norwegian and Swedish railway. Additionally, documents relevant for the Norwegian railway reform and railway competition as well a smaller amount of train traffic data have been studied for further insight. The tender competition is structured so that the train operators themselves shall have incentives to deliver a good transportation product. Their desire of attracting more passengers will lead to a more customer-oriented focus. The operators deliver their tender based on a long list of criteria where the focus and level of detail could profit from changes. The Norwegian railway authority, Jernbanedirektoratet, could have been more precise for the criteria regarding railway operations to secure high quality for important quality factors. The main activity of every actor is clear, where services are bought, sold, and then controlled. This can lead to quality improvements for the train passengers. With new stakeholders, roles and collaborations it will take some time before the different functions and interactions works as intended. This will probably contribute to delays in eventual positive effects of reform and competition. There are reasons to believe that conflicts regarding the operators’ train service deliverance can arise after competition victory and traffic start-up. Assessing the effects of competition isolated is difficult because for instance the number of train passengers is influenced by several factors. Willingness and motivation among authorities and actors will hopefully contribute positively to the outcome.