Vanndampgjennomgang av vindsperretape

Abstract

Bruk av tape til bygningsmessige formål har økt de siste årene grunnet strengere krav til lufttetthet og energiforbruk i bygninger. Tape benyttes hovedsakelig til å tette skjøteforbindelser, rørgjennomføringer, overganger mot vinduer og reparering av skader i vind- og dampsperresjikt. For å unngå en økende trend med fukt- og vannskader er det viktig at bygg prosjekteres for å tåle fremtidige klimapåkjenninger. Et dampåpent vindsperresjikt er derfor nødvendig for å sikre tilstrekkelig uttørking av byggfukt og lekkasjer. Som følge av økt muggvekstrisiko knyttet til en høyere diffusjonstetthet i vindsperresjiktet, er vanndampmotstanden til vindsperretape av interesse.

Formålet med denne oppgaven er å studere vanndampgjennomgang av vindsperretape. Et litteratursøk er utført med hensikt å kartlegge forskningslitteratur ved bruk av tape til bygningsmessige formål. Resultatet fra litteratursøket viser at forskningslitteraturen er begrenset til varighet og styrke til tapen, samt lufttettheten av tapede skjøter. Flere studier konkluderer med at tape er den mest lovende tettemetoden for å unngå luftlekkasjer. I tillegg er det gjennomført et laboratorieforsøk for å bestemme vanndampmotstanden til bygningstape i henhold til NS-EN ISO 12572:2016. På bakgrunn av de målte sd-verdiene er det utført videre beregninger for å vurdere hvordan uttørkingsforholdene påvirkes av vindsperretapens vanndampmotstand. Beregningene inkluderer bruk av vindsperretape benyttet i skjøter av vindsperre og som tettemetode rundt vindu. I tillegg er det gjennomført analyser for å vurdere muggvekstrisiko.

Resultater fra laboratorieforsøket viser at målte sd-verdier av vindsperretape overstiger anbefalt vanndampmotstand for dampåpne materialer. Målingene viser at sd-verdien nærmere dobles ved bruk av et dobbelt lag med tape. Dette understreker at vanndamppermeabiliteten i stor grad avhenger av hvor mange lag med tape som benyttes. Videre er det observert en redusert sd-verdi for materialprøvene uten klebefelt. Dette indikerer at limet benyttet er en viktig årsak til vindsperretapens vanndampmotstand. Fuktberegninger basert på måleresultatene viser en tregere uttørking av byggfukt ved bruk av vindsperretape. Det er observert at effekten av en forlenget uttørkingstid er størst i overgangen mot vindsperresiktet. Dette skyldes trolig at uttørkingen i dette punktet vil forhindres som følge av vindsperretapens diffusjonstetthet. Videre er det observert at uttørkingen avhenger av hvor stort sammenhengende areal med vindsperretape som benyttes. Beregningene viser også at bruk av vindsperretape gir en forlenget uttørkingstid ved økende fuktinnhold og isolasjonstykkelse. Som følge av en tregere uttørking grunnet dampmotstanden til vindsperretape viser resultater fra muggvekstanslysen en økt risiko for muggvekst ved bruk av tape. Beregningene i sin helhet viser at muggvekst vil inntreffe ved et høyt startfuktinnhold i treverket.

Studien indikerer at bruk av vindsperretape øker risikoen for fuktproblemer ved høye nivåer av byggfukt. På bakgrunn av dette anbefales et kritisk fuktinnhold lavere enn 20 vekt% for konstruksjoner hvor vindsperretape benyttes. Det er viktig å understreke at brukt beregningsmodell ikke tar hensyn til lekkasjer i bygningskonstruksjonen. Blant annet vil vindsperretape bidra til god lufttetting som vil redusere oppfukting av luftlekkasjer og dermed også risikoen for muggvekst. Til videre arbeid anbefales gjennomføring av ytterligere beregninger og laboratorieforsøk for å øke forståelsen ved bruk av bygningstape og for å undersøke verdien av å utvikle et mer dampåpent vindsperretapeprodukt.

The use of self-adhesive tape for building purposes has increased in recent years due to stricter requirements for airtightness and energy consumption in buildings. The tape is mainly used to seal joint connections, pipe penetrations, transitions around windows and to repair damages in the wind- and vapour barrier layer. To minimize the risk of moisture damage, buildings must be adapted to future climate impacts. A vapour open wind barrier layer is necessary to ensure adequate drying of built-in moisture and leaks. Due to the increased risk of mould growth associated with a higher diffusion density in the wind barrier layer, the water vapour resistance of wind barrier tape is of interest.

The purpose of this master's thesis is to study the water vapour transmission through wind barrier tape. A literature search has been conducted to identify research literature on tape for building purposes. The results show that the research is limited to the durability and strength of tape and the airtightness of taped joints. Several studies conclude that tape is the most promising sealing method for avoiding air leaks. In addition, a laboratory experiment has been conducted to determine the water vapour resistance of construction tape in accordance with NS-EN ISO 12572:2016. Based on the measured sd-values, further calculations have been made to determine how the drying conditions are affected by the water vapour resistance of the tape. The calculations include the use of wind barrier tape in joint connections in the wind barrier layer, and as a sealing method around windows. In addition, analyses have been carried out to determine the risk of mould growth.

Results from laboratory measurements show that measured sd-values of wind barrier tape exceed the recommended water vapour resistance for vapour open materials. The results show that the sd-value is almost doubled by using a double layer of tape. This underlines that the water vapour permeability is greatly affected by the number of layers of tape applied. Furthermore, a reduced sd-value has been observed for the tape backing without adhesive. This indicates that the glue is an important cause to the water vapour resistance of wind barrier tapes. Moisture calculations based on the results show that the drying time of built-in moisture is extended when wind barrier tape is used. It is observed that the impact of the decreased drying rate is greatest in the transition towards the wind barrier layer. This may indicate that the drying at this point will be prevented due to the diffusion density of the wind barrier tape. Further, it is observed that the drying depends on the size of the continuous area of wind barrier tape applied. Calculations also show that the use of wind barrier tape gives an extended drying time with increasing moisture content and insulation thickness. As a result of an extended drying, the analyses show an increased risk of mould growth when using tape. Calculations show that mould growth will occur when the initial moisture content is high.

The study indicates that use of wind barrier tape increases the risk of moisture problems at high levels of built-in moisture. A critical moisture content of less than 20% is recommended where wind barrier tape is used. It is also important to emphasize that the calculation model used does not include leaks in the building structure. Wind barrier tape contributes to better airtightness which will reduce air leaks and thus the risk of mould growth. Further calculations and laboratory experiments is recommended to increase the understanding of the use of construction tape and to investigate the value of developing a more vapour open wind barrier tape product.