| dc.description.abstract | Byggeprosjekter kan kjennetegnes ved at de er teknisk komplekse og preges av et høyt tempo og tidspress. Den komplekse naturen til byggeprosjektet medfører at gjennomføringen av ett enkelt prosjekt krever kompetanser og erfaringer fra utallige fag og disipliner. Med gjensidige avhengigheter og en skiftende prosjektorganisasjon vurderes et godt tverrfaglig samarbeid som avgjørende for gjennomføringen av et byggeprosjekt med ønsket kostnad, kvalitet og fremdrift. Her viser litteraturen at tillit kan være en nøkkelfaktor. Lav tillit mellom partene og dårlig samhandling trekkes frem som en vedvarende problemstilling i den norske byggebransjen, og som forklaring på tilbakevendende problemer med konflikter, dårlige løsninger og mye endringsarbeid.
Ulike interesser og holdninger i prosjektorganisasjonen, samt den temporære og dynamiske naturen ved byggeprosjektet kan imidlertidig gjøre det utfordrende å danne relasjoner og utvikle tillit. Samtidig kan fragmenteringen og spesialiseringen i leverandørkjeden bidra til at fokuset som regel ligger på kostnader og kortsiktig måloppnåelse fremfor tillit, åpenhet og relasjonsbygging. Videre utpekes byggherren som prosjekteier og kontraktseier som ansvarlig for å sikre et åpent og ærlig samarbeid mellom de ulike kontraktspartene. Dette gjør det interessant å undersøke sammenhengen mellom overordnet prosjektstyring utøvd av byggherren og tilliten i relasjonene på prosjektet. Byggherrerollen deles i to med prosjekteier som utøver overordnet strategisk styring og prosjektledelsen til prosjekteier som utøver overordnet operativ styring. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling studert:
«Hvordan kan byggherren involvere seg i prosjektet for å sikre tillit i prosjektorganisasjonen?»
Oppgavens problemstilling ble studert gjennom et casestudium av et pågående caseprosjekt: Prosjekt Oslo storbylegevakt (OSBL). Oslo storbylegevakt har hittil lykkes med høy grad av tillit og et godt tverrfaglig samarbeid på prosjektet i prosjekteringsfasen med samspill. Et suksesskriterium for det har vært et kontinuerlig fokus på tillit og relasjoner i alle prosjektets prosesser og valgene tatt underveis. Casestudiet ble gjennomført ved dokumentanalyser og ved bruk av syv kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med intervjuobjekter fra byggherren; prosjekteier og prosjekteiers prosjektledelse. Et omfattende litteraturstudium ble benyttet som teoretisk forankring for å drøfte funn fra casestudiet i lys av valgt problemstilling. Kombinasjonen av de to metodene har vært viktig for å kunne trekke kausale og normative slutninger fra studiet av ett enkelt prosjekt. Oppgavens problemstilling besvares med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan defineres tillitsbegrepet hos prosjekteier (PE) vs. prosjektledelsen til prosjekteier (PL) på Oslo storbylegevakt (OSBL)?
Formålet med det første forskningsspørsmålet er å identifisere hvordan tillit defineres i praktisk sammenheng og om det eksisterer ulikheter i definisjonen til de ulike partene som utgjør byggherren. Sistnevnte ble imidlertidig ikke identifisert på det studerte caseprosjektet. Funnene indikerer til tillit som en gjensidig forventning om at alle på prosjektet jobber åpent og ærlig, jobber mot prosjektets beste og ikke mistenkeliggjør hverandres handlinger. Disse forventningene ble videre knyttet til følgende syv tillitselementer: (1) dyktighet, (2) velvilje, (3) integritet, (4) prosjektlojalitet, (5) forutsigbarhet, (6) psykologisk trygghet og (7) tilbøyelighet til tillit. De ulike tillitselementene vil danne fundamentet for om tillit kan utvikles i prosjektorganisasjonen. Til oppgavens første formål er det dermed mulig å konkludere med at byggherren må fokusere på hvordan de 7 tillitselementene kan sikres hos individene på prosjektet ved bruk av strukturell og sosial kontroll.
2. Tillit er dynamisk; påvirkelig av handlinger og adferd. Hvilke faktorer har vært utfordrende for utviklingen av tillit på prosjekt Oslo storbylegevakt i arbeid med oppstart av samspillsfasen og i samspillsfasen?
Oppgavens andre forskningsspørsmål har som formål å identifisere utfordringer med tillitsutvikling i et byggeprosjekt. Prosjekt OSBL opplevde følgende utfordringer som problematiske og tidskrevende relatert til tillitsutvikling i prosjektet: (1) den skeptiske holdningen i bransjen og (2) en sårbarhet ved utskiftninger av personer. Disse utfordringene knyttes ikke kun til samspillet, men vil kunne eksistere i alle prosjektets faser. Til oppgavens andre formål er det mulig å konkludere med at enkeltpersoners skeptiske holdninger og det faktumet at tilliten forsvinner med personene som skiftes ut vil være tidskrevende og ressurskrevende å håndtere til tross for et gjennomgående fokus på tillit gjennom strukturell og sosial kontroll. Implementeringen av krav om anskaffelse og utskiftninger av nøkkelpersonell med fokus på å involvere mennesker som har en holdning i tråd med tillit utpekes som viktig for å gjøre prosessen mindre tidskrevende.
3. Hvordan kan overordnet prosjektstyring utøves for å bygge tillit mellom prosjekteier og innleid prosjektledelse?
Oppgavens tredje formål er å identifisere forventningene i relasjonen mellom prosjekteier og prosjektledelsen til prosjekteier samt tiltak for å oppfylle disse forventningene. Videre var det av interesse å undersøke om innleid prosjektledelse ville bidra til en lojalitetskonflikt eller ikke. I tilfellet av caseprosjektet har ikke dette vært et problem ettersom prosjektledelsen har vist seg lojale til prosjektet og prosjekteier. Funnene viser til en gjensidig forventning i relasjonen om at begge parter ivaretar sin del av rollen som byggherre. Forventningene fra prosjekteier henger sammen med prosjektledelsens kompetanse og dyktighet til å kunne levere prosjektet i henhold til prosjekteier sine interesser. Forventninger fra prosjektledelsen identifiseres rett og slett som at prosjekteier stoler på at prosjektledelsen klarer å gjennomføre oppgaven de er anskaffet for. Tiltak ved den strategiske styringen vil dermed være (1) utarbeide og sikre enighet rundt innholdet i prosjektmandatet, (2) etterspørre faglig dyktighet og relasjonskompetanse ved sammensetning av prosjektledelsesteamet, (3) være løsningsorienterte, støttende, gi raske beslutninger og handlingsrom. Tiltak ved den overordnede operative styringen vil være (A) åpen dialog og informasjonsdeling, (B) involvering av prosjekteier i viktige prosesser og (C) god brukerorientering. Til oppgavens tredje formål er dermed mulig å konkludere med at overordnet prosjektstyring må utøves for å sikre forutsigbarhet og dermed økt tilbøyelighet til tillit hos prosjekteier, for å bygge tillit i relasjonen.
4. Hvilke nøkkelprinsipper må innarbeides i den overordnede prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit?
Det siste forskningsspørsmålet har som formål å identifisere fokusområder, holdninger og retningslinjer byggherren må inneha og tilrettelegge for i sammenheng med å sikre tillit i prosjektet. Funnene identifiserer 13 prinsipper og tilhørende tiltak som burde implementeres i den overordnede operative prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit. Strategisk styring vil imidlertidig være viktig for å sette rammene og handlingsrommet for den operative styringen. En implementering av prinsippene vil sikre en prosjektkultur med verdier i tråd med tillit (tillitselementene), og normer som muliggjør tillitsbygging; lagspiller, løsningsorientert, endringsorientert og fokus på åpen kommunikasjon. Til oppgavens fjerde formål konkluderes det med at det ikke er én handling, men sammensetningen av en rekke handlinger, holdninger og prinsipper og et kontinuerlig fokus på å skape, ivareta og opprettholde tillit i alle prosjektets prosesser og valg som vil muliggjøre en prosjektkultur bygd på tillit. For dette må byggherren anerkjenne sammenhengen mellom output-faktorene: optimale resultater, og input-faktorene: kulturbevisst ledelse, relasjonsbygging, tillit, og felleskap. | |
| dc.description.abstract | Construction projects can be characterized as technically complex, limited on time and temporary. The complexity of the project entails the skill and work of multiple fields and disciplines. This leads to the project organization shifting and expanding during the course of the project and creates an interdependence between the involved parties. Thus a good execution of the project requires interdisciplinary collaboration. Several studies point to trust as crucial for this. Low levels of trust between the parties and poor cooperation are highlighted as persistent problems in the Norwegian construction industry and as an explanation for recurring problems with conflicts, poor solutions and a lot of excess work.
Conflicting interest and attitudes in the project, as well as the temporary and dynamic nature of the construction projects might make it challenging to form relations and ensure trust. Simultaneously it is possible to assume that the fragmentation and specialization in the industry has created a myopic focus on project costs and short-termed goal achievements instead of trust, transparency and building relations. The project owner and project management team are considered responsible for creating and ensuring an open and honest cooperation between the contracting parties. Hence it is interesting to investigate the relationship between project governance, project management and trust development in a construction project. Based on this, the following problem was studied:
«How can the project owner and project management team get involved in the project to ensure trust in the project organization?»
The master thesis was conducted as a case study of an ongoing construction project: project Oslo storbylegevakt (OSBL). The studied case project managed to achieve a high degree of trust and collaboration during the design phase with the use of partnering. A criteria for success in regards to this is described as continuous focus on trust and relations in all of the processes and choices made throughout the project. The case study was conducted with the use of document analysis and seven qualitative semi- structured research interviews with subjects from the project owner as well as the project management team. Further on a comprehensive literature study was conducted to create a theoretical foundation to discuss the findings from the case study. The combination of the two methods enables causal and normative inferences based on a single case study.
The theoretical and empirical work was used to answer the problem of the thesis based on the following research questions:
1. How is the concept of trust defined by the project owner vs. project management team at Oslo storbylegevakt (OSBL)?
The purpose of the first research question was to identify how trust is defined in a practical context and whether there are differences in the definition of trust between the project owner and project management team, however this was not identified in the studied case
project. The findings indicate trust as a mutual expectation that everyone on the project works openly and honestly, works towards the best of the project and does not suspect each other's actions. These expectations were further linked to the following seven trust elements: (1) competence, (2) goodwill, (3) integrity, (4) project loyalty, (5) predictability,
(6) psychological safety and (7) propensity to trust. For the first purpose of the assignment, I have concluded that the project owner and project management team should focus on how the 7 trust elements above can be secured in the project to ensure trust. Social control and strucutral control are considered important to enable this.
2. Trust is dynamic; influenced by actions and behavior. Which factors have been challenging for the development of trust at OSBL during the design phase with partnering?
The purpose of the thesis' second research questions is to identify challenges with trust development in a construction project. Project OSBL has experienced the following challenges as problematic and time-consuming for ensuring trust in the project:(1) the skeptical attitude in the industry and (2) a vulnerability related to replacing people. These challenges are not only linked to the design phase with partering, but can exist in all phases of the project. For the second purpose of the assignment, it is possible to conclude that the mentioned challenges may be problematic and time consuming to deal with despite a constant focus on trust through structural and social control. Implementing requirements for procurement as well as replacements with focus on involving people who have an attitude in line with trust is identifies as important to make the process less time consuming.
3. How can overall project governance and project management be exercised to build trust between the project owner and hired project management team?
The third purpose of the assignment is to identify the expectations in the relationship between the project owner and the project management team and the measures needed to meet these expectations. Furthermore, it was of interest to investigate whether hired project management would contribute to a conflict of loyalty or not. In the case of OSBL, this has not been a problem as the project management has proved loyal to the project and the project owner. The findings of the study show a mutual expectation in the relationship that both parties fulfill their roles. The project owner's expectations are related to the project management’s expertise and ability to deliver the project according to the owner’s interests. The project management's expectations are simply identified as the owner’s ability to trust that the project management is doing the task they have been acquired to do. Thus the following measures should be implented in the project governance to fulfill the mentioned expectations: (1) elaborate and ensure agreement on the content of the project mandate, (2) demand occupational competency and relational skills when acquiring the project management team, (3) be solution-oriented, supportive, provide swift decisions and room for maneuver. Measures that should be a part of the project management are: (A) open dialogue and information sharing, (B) involving the project owner in important processes and (C) good user orientation. For the third purpose of the assignment, it is possible to conclude that the implementation of the above mentioned measures wil ensure trust in the relationship by ensuring predictability and thus increasing the project owner’s propensity for trust.
4. Which key principles need to be incorporated into the project governance and project management to ensure a project culture built on trust?
The last research question aims to identify focus areas, attitudes and principles the project owner and project manager must hold and facilitate to secure trust in the project. The findings identify 13 principles and related measures that should be implemented into the project management to ensure a project culture built on trust. However, project governance will be important to set the framework and scope for the project management. Implementation of the principles will ensure a project culture with values in line with trust (the trust elements), and norms that enable trust building; team player, solution oriented, change oriented and focus on open communication. For the fourth purpose of the assignment, it is possible to conclude that the composition of a number of actions, attitudes and principles and a continuous focus on creating, maintaining and sustaining trust in all of the project’s processes as the key to enable a project culture based on trust. For this, the project owner and project management team must recognize the relationship between the output factors: optimal results, and the input factors: managament with cultural awareness, relationship building, trust, and unity.
| |
