Prosjektmodell for idrettsanlegg - utforming av idéfasen

Abstract

Hvert eneste år realiseres det idrettsanlegg for store summer. Det som skiller idrettsanlegg fra vanlige byggeprosjekter er at prosjekteierne ofte er uerfarne byggherrer, og en stor del av finan- sieringen er tilskudd fra Kulturdepartementet. Dette gjorde at Senter for idrettsanlegg og tek- nologi (SIAT) lanserte en prosjektmodell for idrettsanlegg i 2016, GIA-modellen, med en mål- setning om at den skal bidra til bedre idrettsanlegg. Denne oppgaven forsøker å besvare problemstillingen, “Hvordan bør idéfasen til GIA-modellen utformes for å legge til rette for suksessfulle prosjekter?”. Oppgaven identifiserer videre nøkkel- elementer i idéfasen til prosjekter, ser på hvordan GIA-modellen kan tilrettelegge for uerfarne byggherrer og vurderer hvilke relevante aktører som bør involveres i idéfasen. Det teoretiske rammeverket og resultatene i oppgaven er utarbeidet ved bruk av metodetrian- gulering. De spesifikke forskningsmetodene som er brukt er et litteraturstudie, fire case-studier, intervju med informant og en spørreundersøkelse blant dagens brukere av GIA-modellen. Lit- teraturen er avdekket gjennom søkemotorer, snøballteknikken eller valgt ut i samarbeid med veiledere. Case-prosjektene er alle idrettsanlegg, hvorav tre hadde idrettslag som prosjektei- er, mens ett var et kommunalt prosjekt. Det er gjennomført intervjuer tilknyttet alle casene, og dokumentanalyse av offentlige dokumenter tilknyttet det kommunale prosjektet. Resultate- ne fra spørreundersøkelsen er ikke vektlagt betraktelig, da dens reliabilitet er svak. Det empi- riske datamaterialet er behandlet systematisk, og resultatene er presentert inndelt etter case- prosjekt og aktør. Resultatene viser at GIA-modellen kan gjøre flere tiltak for at idéfasen skal bidra til flere suk- sessfulle prosjekter. Det er identifisert flere nøkkelelementer i idéfasen som GIA-modellen bør implementere. Det viktigste arbeidet i idéfasen virker å være knyttet til behovskartleggingen. Resultatene avdekker også hvilke aktører som bør involveres i idéfasen. Videre viser resultatene at både anleggspolitiske prosesser og relevante aktørers kompetanseområde varierer fra sted til sted. En kartlegging av disse forholdene i ethvert prosjekt bør derfor gjøres i idéfasen. Siden primærbrukerne av modellen er uerfarne byggherrer, har idéfasen bruksområde som in- formasjonskilde og prosjektmodell. Som informasjonskilde er veiledning, tilgang på malverk og sjekklister til idéfasen viktige elementer. Som prosjektmodell er faseinndelingen og kvalitetssik- ringsfunksjonen sentral. For å bedre brukervennligheten bør modellen implementere malverk for analysene som gjennomføres internt. Analyser som anbefales til å evaluere konseptforslag i slutten av idéfasen er SWOT-analyse, interessentanlayse, usikkerhetsanalyse og flermålsanaly- se. Det anbefales å dele nåværende idéfase i to deler; idéfase og konseptutredningsfase. Hensikten med denne inndelingen er å øke kvaliteten på arbeidet som gjøres i idéfasen, og øke verdiskap- ningen til prosjektet. Idéfasen skal gjennomføres internt av prosjektgruppen, og i samråd med relevante organer fra idretten. Avhandlingen resulterer i en anbefaling for hvordan en oppdatert GIA-modell kan se ut, og et forslag til utforming av den nye idéfasen med tilhørende delfaser og verktøy.

Every year, sports facilities are constructed for a large amount of money. What sets sports fa- cilities apart from regular construction projects is that the project owner in these matters are often inexperienced, and a large part of this funding is granted by the Ministry of Culture. This resulted in “Centre for Sport Facilities and Technology” (SIAT) launching a project model for sports facilities in 2016, the GIA model, with the goal of contributing to better sports facilities. This thesis attempts to answer the question, “How should the initiation phase of the GIA model be designed to contribute to more successful projects?”. Furthermore, the thesis identifies key elements in the initiation phase, looks at how the GIA model could facilitate for inexperienced project owners, and consider which relevant stakeholders should be involved in the initiation phase. The theoretical chapter and the results are compiled using method triangulation. The specific research methods used are literature study, four case studies, interview with an informant and a survey among current users of the GIA model. The literature is revealed through search engi- nes, the snowball technique or selected in collaboration with the supervisors. The case projects are all sports facilities, three of which had sports teams as the project owner, while one was a municipal project. Interviews have been conducted in all the cases, and public documents re- lated to the municipal case project were also analyzed with a document analysis. The results from the survey are not emphasized particularly due to its questionable reliability. The empi- rical data are systematically processed, and the results are presented according to case project and actor. The results show that the GIA model can do several measures to its initial phase to contribute to more successful projects. Several key elements in the initial phase are identified that the GIA-model should implement. The most critical key elements seem to be linked to the need analysis. The results also reveal which actors to involve in the initial phase. Furthermore, the result shows that the political processes and the relevant actor’s area of expertise vary from place to place. A mapping of these conditions should med done during the initial phase. Since the primary users of the GIA model are inexperienced project owners, the initial phase has an application area as a source of information, as well as a project model. Guidance, access to frameworks and checklists are important information elements, while dividing the project into phases and using quality assurances are important for its application area as project model. In order to improve the usability of the model, the model should attach framework as a guide- line for the internal analyzes. Techniques that are recommended to evaluate different concept proposals at the end of the initial phase are SWOT analysis, stakeholder analysis, uncertainty analysis and multi-goal analysis. The final recommendation is to split the current initial phase into two parts; initial phase and concept appraisal phase. The purpose behind this choice of structure is to increase the quality of the effort done in the initial phase, and to increase value creation of the project. The initial phase will be carried out internally by the project group, in consultation with relevant sports organizations. The thesis results in a recommendation of how an updated GIA model may look like, and a proposed design of the new initial phase, with associated sub-phases and tools.