Ytelsesindikatorer for taktprosjekter

Abstract

Det er en generell oppfatning blant forskere at praktiseringen av takt varierer innenfor hvert enkelt prosjekt. Dette er i tråd med Lean-tankegangen; veien mot en slank produksjon krever kontinuerlig forbedring. Målet med takten er igjen å forbedre produksjonsflyten, men skal dette la seg gjøre må utfordringer fjernes. Utfordringer under gjennomføringen av en taktplan er dokumentert av flere forskere. Til tross for dette er det mangel på et komplett sett med generelle utfordringer angående takten. Flere analyser og mer datainnsamling er derfor nødvendig for å hjelpe Taktplanlegging og Taktkontroll (TPTK)-prosjekter med å identifisere og redusere antall utfordringer. Som et bidrag på veien har denne masteroppgaven besvart følgende forskningsspørsmål:

Hvilke generelle utfordringer er forventet i gjennomføringsfasen til takten? Hvilke ytelsesindikatorer kan identifisere utfordringene? Hvordan kan målingen av ytelsesindikatorene forbedres?

For å besvare forskningsspørsmålene har det blitt foretatt en casestudie av boligutbyggingsprosjektet Ulvenparken. Prosjektet tilhører Veidekke og skal inneholde hele 342 leiligheter, en stor barnehage, næringslokaler på gateplan, samt en parkeringskjeller. Besvarelsen har samtidig blitt støttet opp av en litteraturstudie og et casespesifikt dokumentstudie, samt 13 semi-strukturerte og casespesifikke intervjuer. Samlet bygger metodene opp en konklusjon med høy intern validitet.

For de generelle utfordringene er det presentert en liste med 16 utfordringer knyttet til taktplanens komponenter og de fleksible mekanismene. Av samtlige intervjuobjekter ble sykdom påpekt å være en av de største utfordringene. Sykdom er svært lite forutsigbart og har stor innvirkning på den tilgjengelige bemanningen for hvert fag.

Når det kommer til ytelsesindikatorer som skulle identifisere de 16 generelle utfordringene ble følgende syv indikatorer valgt ut på Ulvenparken: 1) PPU, 2) Perfekt overlevering, 3) Overtid, 4) Tilbakegang, 5) Tilvalg og endringer, 6) Timeverk og 7) Bemanning. Til tross for et stort omfang av indikatorer var det kun 13 utfordringer som lot seg identifisere direkte gjennom indikatorene. For måling på hver indikator ble det på Ulvenparken benyttet en vekslingsprotokoll og timelister. Ettersom vekslingsprotokollen ikke ble benyttet i tilstrekkelig grad, foreligger det færre måleresultater enn ønskelig fra prosjektet. Kun tre av syv indikatorer sto igjen med resultater som lot seg diskutere. Ut ifra resultatene kan en konkludere med at indikator 2) Perfekt overlevering, 3) Overtid, 4) Tilbakegang og 5) Tilvalg og endringer er godt egnet for å registreres i en vekslingsprotokoll. Timelister er derimot en effektiv teknikk for å måle på indikatorene 6) Timeverk og 7) Bemanning. Grunnet 1) PPU sin kompleksitet egner denne indikatoren seg best til å bli målt alene.

Hvordan målingen av ytelsesindikatorene kan forbedres lar seg oppsummere i to punkter: 1) Tett oppfølging og 2) Skape og opprettholde motivasjonen. Tett oppfølging og personlig støtte er en avhengig av for å oppnå en vellykket produksjonskontroll på et TPTK-prosjekt. Klarer en samtidig å skape og opprettholde motivasjonen er det større sjanse for at målingene blir gjennomført.

Videre forskning på området bør inkludere flere TKTP-prosjektet fra ulike entreprenører. Tilsvarende indikatorer og måleteknikker kan med fordel testes for å øke studiens eksterne validitet. Samtidig kan nye måleteknikker og indikatorer utvikles og listen med generelle utfordringer utvides. Tiltak rettet mot de generelle utfordringene vil også være viktig å inkludere for å utvikle taktmetodikken.

There is a general perception among researchers that the practice of takt varies within projects. Takt planning relies on collaboration between the production team members, who transform a production strategy into a production schedule. One of the goals of the method is to create flow, and hereby allow construction processes to be efficiently executed.

Workflow within construction has been measured with different methods: observation, self-evaluation and Last Planner™ System (LPS). To achieve workflow, challenges must be removed. Hence, the novel contribution of this paper is to highlight (1) general challenges expected during the takt plan-execution and (2) takt performance indicators that reveal these challenges. After a longitudinal case study, this paper presents 16 challenges and 7 indicators which together give a foundation for further research of workflow within other Takt Planning and Takt Control-projects.