dc.contributor.advisor | Isaksen, Joachim Vogt | |
dc.contributor.author | Stampe, Mari Alstad . | |
dc.date.accessioned | 2021-09-14T17:14:29Z | |
dc.date.available | 2021-09-14T17:14:29Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:55684094:9600771 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2777135 | |
dc.description.abstract | Spesialpedagogisk tilbud til barn med særskilte behov er en lovfestet rettighet. Tilbudet har som
formål å sikre at alle under opplæringspliktig alder får individuelt tilpasset og maksimalt utbytte
av læringstilbudet. Denne masteravhandlingen tar for seg hvordan ulike styringsprinsipper har
påvirket det spesialpedagogiske tilbudet til små barn.
Oppgaven tar for seg reformendringer som har skjedd innen oppvekst og utdanning fra midten
av 90-tallet frem til dagens dato. Reformene presenteres via en tidsakse, som inneholder totalt
ti sentrale styringsdokument. Dokumentene utgjør grunnlaget for dominerende
sektorovergripende styringsprinsipper. Tidsaksen er fordelt på fire epoker.
Reformendringene preges blant annet av New Public Management (NPM) og Post
NPM.Styringsprinsipper som mål- og resultatstyring, privatisering av barnehage og
skolesektor, gir konsekvenser for alle småbarns barnehagehverdag. For barna med et
spesialpedagogisk behov har reformen medført flere uheldige utilsiktede utfall; kunnskaps- og
effektiviseringspress innad i barnehage og skolesektor utgjør et hinder mot målsetninger som
inkludering og likhetsprinsipp.
Post NPM reformen som manifesterer seg i årene etter NPM retter fokus mot å inkludere
barna i læring og kunnskapsutvikling sett fra et holistisk perspektiv. Samtidig økes den sentrale
styringen, for dermed å sikre brukernes rettigheter og føringer for sektoren. Dette ser ut til å
lempe noe på kunnskaps- og effektivitetspresset. Likevel er det flere av satsningsområdene fra
NPM reformen som fortsetter å utvikles. Privatisering og kommersialisering øker i omfang. I
takt med økningen av private barnehager ser man at barn med et spesialpedagogisk behov ofte
ender opp med å bli veiledet i retning av kommunale barnehager . Det stiller dermed spørsmål
ved hvorvidt likhetsprinsippet virkelig ivaretas.
Oppgaven vil vise hvordan ulike styringsprinsipper har blitt møtt med kraftig kritikk i diskursen
som pågår innad i fagmiljøet i sektoren. Gamle reformer har tilsynelatende sviktet i målet om
å heve kunnskap og å inkludere. I nyere tid dreier utviklingen mot en endringsprosess, med
samproduksjon som strategisk styringsprinsipp. Institusjonelle verktøy mister noe av sin makt,
og tverrsektorielle interessenter styrker samarbeidet. | |
dc.description.abstract | The special education needs of children is a statutory right. The purpose is to make sure that all
citizens under compulsory education age has the right to individual and maximized benefit of
the educational opportunities. This master thesis is an overview on how government policies
has affected the special educational offer provided to young children.
This thesis vil cover the reform amendments that has impacted the childhood and educational
governing from the mid 90s up to the present. The reforms will be presented in an time axis,
that contains ten sentral policy documents. The documents are the foundation to the main sctoral
government policies. The time axis is divided into four different eras.
Childhood and educational governing has been characterized by New Public Management
(NPM) and Post NPM. Government policies like goals- and performance management,
privatization of the kindergarten and school sector, gives consequences for all young children.
For the children with special educational needs this reforms has lead up to several unfortunate,
unintentional outcomes. The knowledge and rationalization pressure within the kindergarten
and school sector becomes an obstacle to reach the goals of inclusion and equality principles.
The POST NPM reform that manifests in the years after the NPM reform leads focus towards
a holistic inclusion in learning and education, for the children with special educational needs.
At the same time the central governing is increased, that takes some of the knowledge
and rationalization pressure, off. Still; there is several priority areas from the NPM reform that
continues to develop and expand. Privatization and commercialization increases. As this
happens, the children with special educational needs often end up being guided towards the
municipal kindergartens. This leads up to the question if the principle of equality really is being
maintained.
The thesis will show how different governing principles has been meet with heavy criticism
from within the diskurs of the academic community. Old reforms has apparently failed in their
goal to raise the standard of knowledge, and inclusion. In recent years the development seem
to focus more towards coproduction as an strategic government principle. Institutionalized
procedures in the ways of working with special education loses some off its power, and
intersectoral interests strengthen their cooperation. | |
dc.language | | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Barndom på anbud? | |
dc.type | Master thesis | |