Barndom på anbud?
Abstract
Spesialpedagogisk tilbud til barn med særskilte behov er en lovfestet rettighet. Tilbudet har somformål å sikre at alle under opplæringspliktig alder får individuelt tilpasset og maksimalt utbytteav læringstilbudet. Denne masteravhandlingen tar for seg hvordan ulike styringsprinsipper harpåvirket det spesialpedagogiske tilbudet til små barn.
Oppgaven tar for seg reformendringer som har skjedd innen oppvekst og utdanning fra midtenav 90-tallet frem til dagens dato. Reformene presenteres via en tidsakse, som inneholder totaltti sentrale styringsdokument. Dokumentene utgjør grunnlaget for dominerendesektorovergripende styringsprinsipper. Tidsaksen er fordelt på fire epoker.Reformendringene preges blant annet av New Public Management (NPM) og PostNPM.Styringsprinsipper som mål- og resultatstyring, privatisering av barnehage ogskolesektor, gir konsekvenser for alle småbarns barnehagehverdag. For barna med etspesialpedagogisk behov har reformen medført flere uheldige utilsiktede utfall; kunnskaps- ogeffektiviseringspress innad i barnehage og skolesektor utgjør et hinder mot målsetninger sominkludering og likhetsprinsipp.
Post NPM reformen som manifesterer seg i årene etter NPM retter fokus mot å inkluderebarna i læring og kunnskapsutvikling sett fra et holistisk perspektiv. Samtidig økes den sentralestyringen, for dermed å sikre brukernes rettigheter og føringer for sektoren. Dette ser ut til ålempe noe på kunnskaps- og effektivitetspresset. Likevel er det flere av satsningsområdene fraNPM reformen som fortsetter å utvikles. Privatisering og kommersialisering øker i omfang. Itakt med økningen av private barnehager ser man at barn med et spesialpedagogisk behov ofteender opp med å bli veiledet i retning av kommunale barnehager . Det stiller dermed spørsmålved hvorvidt likhetsprinsippet virkelig ivaretas.
Oppgaven vil vise hvordan ulike styringsprinsipper har blitt møtt med kraftig kritikk i diskursensom pågår innad i fagmiljøet i sektoren. Gamle reformer har tilsynelatende sviktet i målet omå heve kunnskap og å inkludere. I nyere tid dreier utviklingen mot en endringsprosess, medsamproduksjon som strategisk styringsprinsipp. Institusjonelle verktøy mister noe av sin makt,og tverrsektorielle interessenter styrker samarbeidet. The special education needs of children is a statutory right. The purpose is to make sure that allcitizens under compulsory education age has the right to individual and maximized benefit ofthe educational opportunities. This master thesis is an overview on how government policieshas affected the special educational offer provided to young children.This thesis vil cover the reform amendments that has impacted the childhood and educationalgoverning from the mid 90s up to the present. The reforms will be presented in an time axis,that contains ten sentral policy documents. The documents are the foundation to the main sctoralgovernment policies. The time axis is divided into four different eras.
Childhood and educational governing has been characterized by New Public Management(NPM) and Post NPM. Government policies like goals- and performance management,privatization of the kindergarten and school sector, gives consequences for all young children.For the children with special educational needs this reforms has lead up to several unfortunate,unintentional outcomes. The knowledge and rationalization pressure within the kindergartenand school sector becomes an obstacle to reach the goals of inclusion and equality principles.
The POST NPM reform that manifests in the years after the NPM reform leads focus towardsa holistic inclusion in learning and education, for the children with special educational needs.At the same time the central governing is increased, that takes some of the knowledgeand rationalization pressure, off. Still; there is several priority areas from the NPM reform thatcontinues to develop and expand. Privatization and commercialization increases. As thishappens, the children with special educational needs often end up being guided towards themunicipal kindergartens. This leads up to the question if the principle of equality really is beingmaintained.
The thesis will show how different governing principles has been meet with heavy criticismfrom within the diskurs of the academic community. Old reforms has apparently failed in theirgoal to raise the standard of knowledge, and inclusion. In recent years the development seemto focus more towards coproduction as an strategic government principle. Institutionalizedprocedures in the ways of working with special education loses some off its power, andintersectoral interests strengthen their cooperation.