Barndom på anbud?

Abstract

Spesialpedagogisk tilbud til barn med særskilte behov er en lovfestet rettighet. Tilbudet har som formål å sikre at alle under opplæringspliktig alder får individuelt tilpasset og maksimalt utbytte av læringstilbudet. Denne masteravhandlingen tar for seg hvordan ulike styringsprinsipper har påvirket det spesialpedagogiske tilbudet til små barn.

Oppgaven tar for seg reformendringer som har skjedd innen oppvekst og utdanning fra midten av 90-tallet frem til dagens dato. Reformene presenteres via en tidsakse, som inneholder totalt ti sentrale styringsdokument. Dokumentene utgjør grunnlaget for dominerende sektorovergripende styringsprinsipper. Tidsaksen er fordelt på fire epoker. Reformendringene preges blant annet av New Public Management (NPM) og Post NPM.Styringsprinsipper som mål- og resultatstyring, privatisering av barnehage og skolesektor, gir konsekvenser for alle småbarns barnehagehverdag. For barna med et spesialpedagogisk behov har reformen medført flere uheldige utilsiktede utfall; kunnskaps- og effektiviseringspress innad i barnehage og skolesektor utgjør et hinder mot målsetninger som inkludering og likhetsprinsipp.

Post NPM reformen som manifesterer seg i årene etter NPM retter fokus mot å inkludere barna i læring og kunnskapsutvikling sett fra et holistisk perspektiv. Samtidig økes den sentrale styringen, for dermed å sikre brukernes rettigheter og føringer for sektoren. Dette ser ut til å lempe noe på kunnskaps- og effektivitetspresset. Likevel er det flere av satsningsområdene fra NPM reformen som fortsetter å utvikles. Privatisering og kommersialisering øker i omfang. I takt med økningen av private barnehager ser man at barn med et spesialpedagogisk behov ofte ender opp med å bli veiledet i retning av kommunale barnehager . Det stiller dermed spørsmål ved hvorvidt likhetsprinsippet virkelig ivaretas.

Oppgaven vil vise hvordan ulike styringsprinsipper har blitt møtt med kraftig kritikk i diskursen som pågår innad i fagmiljøet i sektoren. Gamle reformer har tilsynelatende sviktet i målet om å heve kunnskap og å inkludere. I nyere tid dreier utviklingen mot en endringsprosess, med samproduksjon som strategisk styringsprinsipp. Institusjonelle verktøy mister noe av sin makt, og tverrsektorielle interessenter styrker samarbeidet.

The special education needs of children is a statutory right. The purpose is to make sure that all citizens under compulsory education age has the right to individual and maximized benefit of the educational opportunities. This master thesis is an overview on how government policies has affected the special educational offer provided to young children. This thesis vil cover the reform amendments that has impacted the childhood and educational governing from the mid 90s up to the present. The reforms will be presented in an time axis, that contains ten sentral policy documents. The documents are the foundation to the main sctoral government policies. The time axis is divided into four different eras.

Childhood and educational governing has been characterized by New Public Management (NPM) and Post NPM. Government policies like goals- and performance management, privatization of the kindergarten and school sector, gives consequences for all young children. For the children with special educational needs this reforms has lead up to several unfortunate, unintentional outcomes. The knowledge and rationalization pressure within the kindergarten and school sector becomes an obstacle to reach the goals of inclusion and equality principles.

The POST NPM reform that manifests in the years after the NPM reform leads focus towards a holistic inclusion in learning and education, for the children with special educational needs. At the same time the central governing is increased, that takes some of the knowledge and rationalization pressure, off. Still; there is several priority areas from the NPM reform that continues to develop and expand. Privatization and commercialization increases. As this happens, the children with special educational needs often end up being guided towards the municipal kindergartens. This leads up to the question if the principle of equality really is being maintained.

The thesis will show how different governing principles has been meet with heavy criticism from within the diskurs of the academic community. Old reforms has apparently failed in their goal to raise the standard of knowledge, and inclusion. In recent years the development seem to focus more towards coproduction as an strategic government principle. Institutionalized procedures in the ways of working with special education loses some off its power, and intersectoral interests strengthen their cooperation.