Documentary Authenticity

Abstract

I denne avhandlingen ser jeg på hvordan forskjellige perspektiver og ekstatisk sannhet [ecstatic truth] påvirker autentisitet i dokumentar film. Jeg tar for meg Werner Herzogs filmer samtidig som jeg utdyper konseptene 'den kreative behandlingen av aktualitet', 'perspektivisme' og 'ekstatisk sannhet'. Jeg vil også reflektere over min egen praksis som filmfotograf for en kort dokumentar for å vurdere definisjonene og graden av autentisitet i dokumentarfilm. Dokumentarfilmer er filmskaperens tolkning av virkeligheten. Deres perspektiv kan ikke fjernes. I stedet for å insistere på objektivitet når en dokumentar lages, kan filmskaperen være mer ærlig når en er åpen om perspektiver og hvordan de oppnår sannheten gjennom disse perspektivene. Dette inkluderer å inkorporere de portretterte subjekters perspektiv inn i dokumentaren. Perspektivet til en protagonist kan flettes sammen med eller stå imot filmskaperens perspektiv, noe som skaper en kreativ spenning som resulterer i autentisitet. Ifølge Werner Herzog er ekstatisk sannhet et dypere lag av sannhet i film, som man når gjennom fabrikkering eller stilisering. Herzog stiliserer sine filmer for å belyse hans seere med denne poetiske dimensjonen av sannhet. Jeg påpeker at stiliseringen som Herzog bruker i hans filmer kan bli sett på som autentiske selv om de ikke er faktabaserte. Konsekvent, så bør ikke dokumentar autentisitet bare bedømmes på hvor godt dokumentarer korresponderer med aktualitet. Dokumentarer er en kreativ behandling av aktualitet, og på denne måten opplyser den seeren og skaper ekte følelser som ikke er avhengig av fakta.

In this thesis, I look at how different perspectives and ecstatic truth affect authenticity in documentary cinema. I look at the cinema of Werner Herzog while elaborating on the concepts of ‘the creative treatment of actuality’, ‘perspectivism’ and ‘ecstatic truth’. I will also reflect on my own practice as a cinematographer on a documentary short in order to consider the definitions and extensions of authenticity in documentary cinema. Documentary films are the filmmaker’s interpretations of reality. Their perspective cannot be removed. Instead of insisting on objectivity when making a documentary, filmmakers can be more truthful when they are open about their perspective and how they arrive at the truth through that perspective. This includes incorporating the perspectives of the portrayed subjects into the documentary. The perspective of a protagonist can intertwine or clash with the perspective of the filmmaker, which produces a creative tension that contributes to authenticity. According to Werner Herzog, ecstatic truth is a deeper stratum of truth in cinema, which is reached through fabrication or stylization. Herzog stylizes his films to illuminate his viewers with this poetic dimension of truth. I argue that the stylizations Herzog uses in his cinema can be viewed as authentic even though they are not factually true. Consequently, documentary authenticity is not and should not be solely judged on how well documentaries correspond to actuality. Documentaries are in one way or another a creative treatment of actuality, and as such they illuminate the viewer and produce true emotions in ways that do not depend on factual verification.